Julegave til hjernehelsen

Helseminister Bent Høie la denne uken frem den nasjonale strategien for hjernehelse.

Bent Høie omtalte hjernehelsestrategien som en julegave. Lederen av Nevroklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Eva Bjørstad, sammenlignet dagen med å åpne den 12. luken i gavekalenderen, mens Hanne Harbo, overlege ved Oslo Universitetssykehus, betegnet begivenheten som 17. mai og julaften på en gang. En ting entes de i alle fall om: Helse- og omsorgsdepartementets lansering av en nasjonal hjernehelsestrategi var virkelig ønsket. Dette er den første hjernestrategien i Norsk historie, muligens også i Europa. Helse- og omsorgsdepartementet har svart på et ytret behov fra fagmiljøene innen hjerneforskning.

Norsk Epilepsiforbund har vært sentrale i arbeidet frem mot hjernehelsestrategien og var delaktige i dagens lansering. Generalsekretær Henrik Peersen som også er styreleder i Hjernerådet, ønsket også strategien hjertelig velkommen i sitt innlegg fra talerstolen.

– Mange som rammes av hjernesykdom har behov for sammensatte, tverrfaglige tjenester i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Her er det store mangler i dag. Det er et tydelig gap mellom behovet hjernehelsepasientene har, og det faktiske helsetilbudet som er tilgjengelig. Hjernehelsestrategien er et godt skritt i riktig retning for bedre hjernehelse i Norge, understreket Peersen.

Relevant for epilepsi
Hjernehelse er et utrykk for blant annet helsetilstanden knyttet til sykdommer i hjernen. Epilepsi er en av de store diagnosegruppene innen hjernehelse, og er utvilsom en målgruppe for strategien.

Den nasjonale hjernehelsestrategien ble lansert med fire satsningsområder, og alle disse har en tydelig relevans for mennesker med epilepsi:
1. God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
2. Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende
3. Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
4. God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon

Hvert av satsningsområdene har underliggende delmål, og Helseministeren presenterte ved lanseringen også nyheten om at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide en oppfølgingsplan. Dette betyr at Norsk Epilepsiforbund og Hjernerådet fortsatt vil arbeide aktivt for å sikre gode og riktige tiltak i kjølevannet av strategien.

Mål om å bedre livssituasjon og helsetjenester
Etter en sesjon med foredrag ble statsråden vist rundt i forskningslaboratoriet på Rikshospitalet og Norsk Epilepsiforbund fikk da svar på noen spørsmål om den nye strategien.

– Hvordan skal denne strategien implementeres?

– Jeg forventer at helsetjenesten ser til strategien når de utvikler sine tilbud. For det andre vil det bli gitt et oppdrag til helsedirektoratet og starte arbeid med å lage en plan for hvordan målene i strategien skal nås. I den planen vil det og komme mer konkrete tiltak som direktoratet får ansvar for å gjennomføre i tjenesten.

– Hvilke mål er det du har med strategien?

– Det er å bedre hjernehelsen og livssituasjonen for mennesker med hjernehelseutfordringer, det forebyggende arbeidet og forbedre tjenesten for mennesker med hjernehelseutfordringer.

– Hva kan man gjøre for de med epilepsi det ikke finnes behandling for?

– Der er det fjerde målet i strategien som er viktig – forskning og utvikling. Det er sånn at all medisinsk forskning er internasjonal og vi kan bidra med om lag en prosent og da er det viktig at vi bidrar på de områdene hvor vi har mer fremragende miljøer, noe som er årsaken til at vi etablerer et senter of excellence for klinisk forskning på hjernehelse. Vi må spisse den forskningen som foregår på dette området i Norge.

Høie sier til slutt at han mener et nasjonalt miljø som kan nås for pasienter i hele landet, altså spesialsykehuset for epilepsi, er viktig for pasienter. Helseministeren understreker at det nasjonale tilbudet er et tilbud for de som opplever at man med det lokale sykehuset ikke kommer langt nok, noe som er positivt for området epilepsi. 

Hele lanseringen kan sees på videoopptak her.