Medisinsk informasjon - Hva er epilepsi?
- Gratis pdf-brosjyrer
- Behandling ved epilepsi
- Artikler
- Berømte mennesker med epilepsi
- Epifon1
- Filmer om epilepsi
- Epilepsi og samliv
- Epilepsi og svømming
- Førstehjelp
- Ordliste
- Psykogene, ikke epileptiske anfall (PNES)
- Rettigheter
Medlemmer - Medlemssider - krever innlogging
Nettbutikk - Brosjyrer
- Bøker
- Film
- Id-kapsler og sos-merker
- Diverse
Lokalt - Nord Norge
- Midt-Norge
- Østlandet
- Sørlandet
- Vestlandet
- Epilepsi-Norge
Pedagog, sykepleier, arbeidsgiver - Pedagog
- Sykepleier
- Arbeidsgiver
-
Har du spørsmål om epilepsi og rettigheter?
Epilepsi i media
Epileptisk filmfestival
Norsk Epilepsiforbund deltar på IBEs og ILAES internasjonale kongress om epilepsi i Budapest, Ungarn 28. Juni - 2. Juli. På kongressen arrangeres det også filmfestival med filmer som har epilepsi som tematikk. I forbindelse med kongressen tar NEFs representanter på seg rollen som filmanmeldere og viderebringer noen av filmopplevelsene fra kongressen.
To what red hell, 1929
Første film ut ble sendt på kongressens første dag. Det er en film fra 1929 med navnet "To what red hell". Ettersom NEFs representanter ikke anser seg for å være filmkjennere, og dessuten har sett få mellomkrigsfilmer blir det dessverre vanskelig å anerkjenne filmens kvalitet på en hensiktsmessig måte.
Plot:
Filmen er et drama om John som har epilepsi og dreper en prostituert i en postiktal fase (fasen like etter et anfall). Han kjenner ikke selv til sin egen epilepsidiagnose, da foreldrene har besluttet at det er best for ham ikke å vite om dette. Hans mor hjelper og gjemmer sønnen fra myndighetene. I mellomtiden blir den prostituertes kjæreste arrestert og dømt for forbrytelsen. Like før han ble hengt tilstår John drapet.
I løpet av filmen kan man tydelig se både mindre partielle anfall hos hovedkarakteren og postiktal fase med forvirring. Han husker imidlertid ikke noe av dette i etterkant.
New York Times sa følgende i anmeldelsen av filmen 6. Oktober 1929. "En god tittel som burde appellere til massene. Miss Thorndike (moren, red.anm.) har en vakker stemme og er en talentfull skuespillerinne. Filmens hovedproblem er mangelen på handling og tregheten. Man kan også kritisere at filmen har en full epileptiker i en av hovedrollene." (fritt oversatt fra engelsk)
NEFs anmelders opplevelse: Lang er den virkelig, men morsomt at det har blitt laget en helaftens spillefilm med epilepsitematikk allerede på 20-tallet. Verdt å se for folk som er spesielt interessert.
A matter of life and death, - stairway to heaven (1946)
Filmfestivalen andre helaftens film er fra 1946, og handler om noen maidager i 1945. Selv for NEFs representanter som har lite kjennskap til filmens historie er det åpenbart at mye har hendt siden forrige film i 1929. Farger og god lyd gir en helt annen opplevelse enn ved gårsdagens film.
PLOT:
En Britisk pilot hopper ut av flyet sitt uten fallskjerm i en av 2. Verdenskrigs siste dager. På mirakuløst vis overlever han, og treffer kvinnen I sitt liv. Mens han er sammen med sin nye flamme, møter han plutselig en franskmann som påstår at han burde være død, men at han på grunn av en feil hadde fått noen ekstra timer. Han ber så piloten om å bli med til livet etter døden. Piloten ønsker ikke å gi fra seg sin nyvunne kjærlighet og starter rettssak for å få bli på jorden.
Epilepsi nevnes aldri i filmen, men piloten har tydelige hallusinasjoner forenelige med en mulig temporallapssepilepsi på høyre side. Han har også postiktal hodepine og synsutfall og en aura i forkant av anfallet hvor han lukter løk. Det har blitt skrevet en medisinsk artikkel hvor filmen har blitt studert i forhold til implikasjonene rundt anfall og epilepsi i filmen.
NEFs anmelders opplevelse: Morsom film, men den er innimellom litt vanskelig å følge. Da den hopper mye fra hallusinasjoner til utvidede hallusinasjoner til virkeligheten. Absolutt verdt å se det, spesielt om man ser det med epilepsien i tankene.
Dr Kildare´s crisis (1940)
Etter gårsdagens film som inkluderte farger er dagens film nok en gang i svart-hvitt. Filmen tar for har epilepsi som primær tematikk, og tar opp problemstillingen hvor vidt man kan gifte seg og få barn når man har epilepsi i familien.
PLOT:
Dr Kildare arbeider som lege på et sykehus, og forlover seg med sykepleieren Mary. Marys bror kommer på besøk, og Dr. Kildare observerer underlig atferd som han mener er forenelig med epilepsi. Kan Dr. Kildare og Mary gifte seg når hun har epilepsi i familien?
Filmen er en av de få som tar for seg andre epileptiske anfall enn GTK anfall. Broren i filmen har EPA anfall med auditive forstyrrelser. Pasienten får beskjed om å unngå sjokk, salt og kaffe. Frykten for hvorvidt epilepsien er arvelig og vil ødelegge livet til både legen og hans forlovede ligger til grunn for mye av filmens innhold, det er også spennende å observere i hvor stor grad tankene på epilepsi som en forferdelig tilstand å ha i familien. Medical society of New York, sendte en offisiell klage på filmens feilreprensentasjon i forhold til at epilepsi var assosiert med galskap, at epilepsi alltid var synonymt med tragedie og at epilepsi kunne bli korrigert med kirurgi.
NEFs anmelders syn på filmen: Hva jeg i dag ville tenkt var en ganske tynn historie, logikken i forhold til at sykepleieren ikke kan gifte seg med legen fordi hennes bror har epilepsi fremstår i dag som søk, men når man ser det i sammenheng med utfordringene i forhold til eugenikk i filmens samtid blir spennende. Kanskje ikke en main stream film, dessuten litt B-filmkvaliteter ,men for de som er opptatt av epilepsi og epilepsiens historie har den absolutt noen interessante kvaliteter.
Stigma (2008)
Filmen fortalte om en forfatter fra Cuba. En litt vanskelig tilgjengelig film, med spansk forteller-stemme og engelsk teksting. Filmen var ingen spillefilm, men mer en animasjonsfilm med tegninger og bilder som gled over i hverandre. Dette gjorde også teksten litt vanskelig å lese. Imidlertid hadde filmen følgende supre sluttkommentar: "Din opplevelse av landskapet kommer an på hvor du har ditt utsiktspunkt og eller ståsted".
A Better Waiting Room (2009)
Morsom engelsk film. To gutter som blir arbeidsledige og deprimerte, en av dem har epilepsi. De bare venter og venter! Som en del av ventingen prøver de bl.a. å "fake" et anfall som et sjekketriks. Dyster historie med morsomme vrier og "happy ending".
Oppdatert: 08.04.2010 10:09
av Imaker as
