Norsk Epilepsiforbund

Behandling ved epilepsi

Innenfor epilepsiomsorgen eksisterer det nå en rekke ulike behandlingsmetoder. Under skisseres noen av disse og hvordan de grovt sett fungerer.

Behandlingsformen ved epilepsi avhanger i stor grad av hva slags type anfall det er snakk om. Grovt kan man dele inn epilepsianfall i to hovedgrupper; fokale (partielle) anfall og generaliserte anfall. Et fokalt anfall er lokalisert et spesifikt sted i hjernen, mens et generalisert anfall omfatter hele hjernen. Et fokalt anfall kan utvikle seg til et generalisert anfall.

Antiepileptika (medisiner)
Den vanligste behandlingsformen ved epilepsi er å gi antiepileptika, dvs medisiner som hindrer eller reduserer hyppigheten av anfall. Det er viktig at medisinene tas regelmessig, gjerne på samme tidspunkt morgen og kveld. Etter at epilepsidiagnosen har blitt stilt, skal man i samråd med lege finne ut hvilke medisiner som hindrer eller reduserer de epileptiske anfallene. Hvilke medisiner man går på, samt hvilken dose man går på er avhengig av hvilken type epilepsi man har.

I en del tilfeller kan denne prosessen ta litt tid, og noen opplever bivirkninger som trøtthet, kvalme og vektendring. Over 60 % av mennesker med epilepsi lever et anfallsfritt liv med denne behandlingsformen.

Operasjon
For en liten gruppe mennesker kan operasjon være en mulighet. Dette er relevant i situasjoner der en rekke ulike tiltak har blitt forsøkt, men har ikke den ønskede effekt.

Det opereres ca 50 personer årlig i Norge, og de fleste blir anfallsfrie etter et slikt inngrep. Epilepsioperasjoner utføres på Rikshospitalet HF i samarbeid med Epilepsisenteret utenfor Sandvika. Epilepsioperasjoner er den eneste av dagens epilepsibehandlinger som fjerner epilepsien og ikke bare behandler symptomene på epilepsi.

Anfallsforebyggende tiltak

I tillegg til behandlingsformer som medisiner og operasjon finnes det en rekke anfallsforebyggende tiltak som kan iverksettes individuelt. Stress, psykiske påkjenninger, lite søvn og å ikke ta medisiner regelmessig kan være anfallsfremkallende faktorer, og er faktorer som kan elimineres dersom den enkelte er bevisst hva som utløser anfall.

Vagus Nerve Stimulator (VNS)

VNS teknikken ble godkjent i 1997. En vagusstimulator opereres inn under huden, og er en slags "pacemaker" som sender signaler til hjernen som motvirker epileptisk aktivitet. De fleste som får inoperert en vagusstimulator har en vanskelig behandlingsbar epilepsi, og mang opplever å få færre anfall eller at anfallene er "lettere" eller varer kortere enn tidligere. VNS behandlingen har forholdsvis få bivirkninger, men mange opplever at stemmen blir hes, spesielt når stimulatoren sender signaler.

Ketogen Diett

Ketogen diett er en diett som blir brukt i behandlingen av pasienter med epilepsi. Behandlingen finnes i flere versjoner, men generelt dreier det seg om diett med mye fett og lite karbohydrater. Dietten gir ketose som har en positiv effekt på anfallsituasjonen til en del mennesker med epilepsi. I praksis har det vist seg vanskelig å gjennomføre behandlingen over lengre tid, spesielt uten støtte av ernæringsfyseolog/dietetiker eller andre profesjonelle.

Vagustimulatoroperert

Behandling ved epilepsi

Siste fem nyheter