Medisinsk informasjon - Hva er epilepsi?
- Gratis pdf-brosjyrer
- Behandling ved epilepsi
- Artikler
- Berømte mennesker med epilepsi
- Epifon1
- Filmer om epilepsi
- Epilepsi og samliv
- Epilepsi og svømming
- Førstehjelp
- Ordliste
- Psykogene, ikke epileptiske anfall (PNES)
- Rettigheter
Medlemmer - Medlemssider - krever innlogging
Nettbutikk - Brosjyrer
- Bøker
- Film
- Id-kapsler og sos-merker
- Diverse
Lokalt - Nord Norge
- Midt-Norge
- Østlandet
- Sørlandet
- Vestlandet
- Epilepsi-Norge
Pedagog, sykepleier, arbeidsgiver - Pedagog
- Sykepleier
- Arbeidsgiver
-
Har du spørsmål om epilepsi og rettigheter?
Spørsmål til Epifon1
Noen eksempler på spørsmål som har kommet inn til Epifon1:
Hei!
Jeg har nettopp fått tilbakefall etter mange års anfallsfrihet. Dette har gjort at jeg i dag er uten førerkort og har problemer med å komme meg til jobb. Jeg har så langt måtte "plage" min gamle far til å bringe og hente meg. Men slik kan jeg ikke holde på, og lurer på om det finnes noen muligheter jeg kan benytte?
Jeg har en sønn på fem år, som fikk diagnosen epilepsi i 2003 og diagnosen barneautisme i 2006. Jeg er nysgjerrig på hvilken grad det kan være sammenheng mellom disse to diagnosene, men får ingen klare svar noe sted. Har dere tips til nettsteder jeg kan lese mer om dette. Jeg vet at disse to diagnosene ofte blir nevnt samtidig, så en viss sammenheng må det vel være?
Stemmer det at SSE er kompetansesenter for begge disse diagnosene nå?
Sønnen min skal inn på SSE i januar, og da kunne jeg jo fått litt info om autismen og. Føler det blir fulgt dårlig opp her vi bor.
Flott at EpiFon1 er opprettet. Er ikke alltid man får tak i leger når det er noe man lurer på.
Har dere noen tilknytning til SSE, Rikshospitalet eller leger/sykepleiere andre steder?
Hei!
Jeg er en ung mann på 20 år som alltid har hatt litt problemer med å få venner. Ofte sitter jeg alene hjemme og ser på TV eller leser litt i avisen.
De eneste menneskene jeg har kontakt med, er mine gamle foreldre. Fordi jeg flere ganger har opplevd å få anfall på bussen, i butikken eller ute på gaten, er jeg også blitt engstelig for å gå ut alene.
Jeg har hjemmehjelp en gang i uken som hjelper meg med rengjøring og handling av matvarer eller lignende.
Kan dere hjelpe meg med noen gode tips for å komme ut av denne ensomme tilværelsen?
Fra barnelege:
Mange foreldre slipper ikke redselen for at barna skal dø i løpet av natten og hver natt, selv om anfallene har avtatt og de kanskje har to kliniske utbrudd i året. ( Og de går over av seg selv)
Frykten er forståelig, de fleste tror jo at barna nettopp er i ferd med å trekke sitt siste åndedrag ved første krampeanfall/epilepsidebut, men nå lurer jeg på hvordan dere håndterer den frykten som vedvarer hos mange.
