Norsk Epilepsiforbund

Å leve med epilepsi

Besvarelsene blir lagt ut fortløpende den 27.06.2006
I løpet av en vanlig dag her på kontoret får vi mange spørsmål som dreier seg om livet med epilepsi. Dette går på alt fra epilepsi og vannaktiviteter til hvordan man skal forholde seg til sin epilepsi når man får barn. Eva og Stine på kontoret er de som oftest driver med denne rådgivingen og vi stiller derfor opp på nettmøte p epilepsi.no tirsdag 27. juni.

hva forårsaker anfall?
Sendt inn: 26.06.2006 16:40:19 av Anonym
Har en tiåring med epilepsi som ser ut til å ha anfall "trigget av lysglimt når vi sitter i bilen på vei til og fra skolen - er dette noe dere kjenner til?

Hei på deg :) Det du nevner er relativt vanlig. I litteraturen beskrives det rundt 40 - 50 ulike anfallsutløsende faktorer hvorav lysstimulering/lysglimt er en av disse. Det som vel er vanligst å tenke på er såkalte "strobelys" som man har på diskotek. Denne effekten kan man imidlertid også få ved kjøring med bil gjennom en løvskog hvor solen skinner gjennom trærene. Akkurat slik du nevner. For å motvirke dette kan dere prøve ut flere enkle teknikker. Noen opplever at det blir enklere dersom de har bilvinduer med lysskjerming, andre får mindre anfall om de holder det ene eller begge øynene lukket. Dere kan også prøve med solbriller for å minske effekten av strålene. Lykke til :):)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

arv
Sendt inn: 26.06.2006 15:29:10 av Anonym
Flere i min familie har epilepsi. Lurer derfor på om epilepsi er arvelig... Har lest om det i en bok og der stod det at epilepsi ikke er arvelig, men en lege jeg pratet med sa at det var arvelig - hva er riktig????

Hei :) Som du sikkert har hørt så er epilepsi en samlediagnose på mange ulike anfallstyper og epilepsisyndromer. Graden av arvelighet er derfor svært forskjellig. Tidligere har legene sagt at det ved epilepsi er en "arvelig tendens" ved epilepsi. Nå vet vi imidlertid at noen epilepsityper er mer arvelig enn andre. Ta dette opp med nevrologen din dersom du er usikker. Ha en fin dag :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

pseudoanfall
Sendt inn: 26.06.2006 15:27:56 av Anonym
Jeg har såkalte pseudoanfall. Fikk diagnosen for et års tid siden og synes det er vanskelig - plutselig har jeg "ingenting" gikk fra å ha epilepsi og hadde mye "identitet" i den diagnosen. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå og føler at folk ikke tar meg på alvor lengre... Det er akkurat som om anfallene mine ikke er "verdt" noe lengre da de "bare er psykiske"... Hva skal jeg gjøre - er det noe sted jeg kan hendvende meg - gjør dere noe for mennesker med pseudoanfall??

Hei :) Først av alt vil jeg gjerne si at du langt i fra er alene om dette. En undersøkelse foretatt i Danmark for noen år siden viste at rundt 20% av de som går på epilepsimedisiner ikke trenger det. Enten fordi de er feildiagnostisert eller fordi de ikke trenger medisinene lengre. For mange blir en diagnose en del av identiteten slik som du nevner. Forstår godt at dette er vanskelig å takle. Du skal imidlertid vite at anfallene dine er like reelle og at du like mye trenger behandling og støtte for å takle dine anfall som andre trenger for å takle sin epilepsi. Det er bare en litt annen fremgangsmåte for de to problemstillingene. Når det gjelder hvor du skal hendvende deg så tror jeg at du bør ta en telefon til Spesialsykehuset for Epilepsi. Ellers er ikke-epileptiske anfall en diagnose som står i fokus både i NEF og i vår ungdomsorganisasjon NEFU.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

Status Epilepsicus
Sendt inn: 26.06.2006 15:20:36 av Anonym
Jeg er en mann på 42 fikk mitt første epileptiske anfall for et par måneder siden. Ble lagt inn i hui og hast på Drammen sykehus for så å bli overført til Rikshospitalet da anfallene ikke gikk over. Har etter den tid ikke hatt flere anfall, men er kjemepredd for at de skal komme tilbake. Vet ikke hvordan jeg skal overkomme denne redselen - er det vanlig????

Hei :) redselen du nevner er helt vanlig. Det å få epilepsi blir på mange måter å snu livet på hodet. Hodet blir fullt av spørsmål som "kan jeg jobbe?" "kan jeg kjøre bil?" "tør jeg å gå ut?" osv.... Heldigvis er epilepsi en diagnose med svært god prognose og vi regner med at rundt 70% av de med diagnosen blir anfallsfri ved medikamentell behandling. For å avhjelpe redselen du føler kan det være lurt å ta kontakt med andre som også har epilepsi. I NEF er vi veldig opptatt av å ha erfaringsutveksling mellom mennesker som selv "har skoen på" - dette kan føre til at hverdagen for den enkelte blir bedre. 17. - 19 november arrangeres det kurs for mennesker som som nylig har fått epilepsidiagnosen. Følg med på nettsidene for mer informasjon!!!
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

Historrie
Sendt inn: 26.06.2006 15:18:53 av Anonym
nårr ble egentlig epelepsi oppdaget. hvordan behandlet man menesker med epelepsi før man fikk medesiner??

Hei :) Epilepsi har en lang og brokete historie. Diagnosen epilepsi ble faktisk beskrevet allerede 400 år f.kr. av "legevitenskapens far" Hippokrates. Til tross for at diagnosen ble tidlig beskrevet har den vært og er til dels omspunnet av myter. Mennesker som har epilepsi har blitt behandlet med mye rart opp gjennom årene. I 1488 sa man at "er du vitne til et epileptisk anfall, drep umiddelbart en hund og gi gallen til pasienten så fort som mulig - eller den første som ser anfallet urinerer i sin sko hvorpå man beveger skoen rundt som om man vasker den. La så pasienten drikke urinen og han vil komme seg fort..." Når det gjelder behandling ble det brukt mange ulike typer remedier, galle, blod og aske var blant annet viktige bestanddeler. Behandling som faktisk hadde effekt ble innledet i 1857. På siste halvdel av 1800 tallet og begynelsen av 1900 tallet var bromidene (brombrød) eneste behandling mot epilepsi. Etterhvert har det blitt utviklet medikamenter mot epilepsi. Det første kom i 1905 og var fenemal.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

Epilepsi
Sendt inn: 26.06.2006 15:18:09 av Christian
Er epilepsi en sykdom -jeg har hørt at det "bare" er et symptom - hvordan kan det ha seg????

Hei Christian :) Godt spørsmål :):) Dette er noe det verserer mye forvirring rundt!! Epillepsi er et symptom på at noe er galt, litt på samme måten som at feber er et symptom (kan være et symptom på f.eks. forkjølelse, influensa osv). Epilepsi er derfor et symptom på at noe i hjernen er i ulage. Allikevel er epilepsi også en "kronisk sykdom". Dette fordi det er noe man må leve med - i alle fall en stund... Håper det ble litt klarere!!
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

barn
Sendt inn: 26.06.2006 15:08:36 av Ida
Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år nå, og vi har lyst til å få barn - jeg bruker noen medisiner som heter orfiril og har hørt at jeg ikke kan bruke disse fordi barnet kan få misdannelser.

Hei Ida :) Når man har epilepsi er det viktig at man planlegger graviditeten nøye. Noen vil anbefales å endre medikament eller trappe ned på dosen når man ønsker å bli gravid og under graviditeten. Kvinner med epilepsi anbefales også å ta en forhøyet dose folsyre under graviditeten. Spesielt viktig er dette de første tre månedene. Å få barn når man har epilepsi er i de aller fleste tilfeller fullstendig ukomplisert. Jeg har også hørt jenter/kvinner som har vært "glad" for at de har hatt epilepsi da de har fått følge barnet mye mer enn hva man ellers gjør. Derfor, ta spørsmålet opp med din nevrolog før du prøver å bli gravid :) Lykke til
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

bading
Sendt inn: 26.06.2006 15:06:19 av Anonym
Hei. Har en sønn på 14 som har epilepsi. Han stikker stadig av og bader uten tilsyn sammen med kamerater på samme alder. Han har ingen anelse på hvor alvorlig dette er - tenk bare dersom han hadde fått et anfall mens han var i vannet...???? Hvor farlig er det egentlig å bade i vann - trenger gode svar til ham ellers lytter han ikke!!!

Hei :) Du har helt rett i at epilepsi og bading kan være ganske skummelt. Spesielt gjelder dette GTK (krampeanfall) i vann. Dersom man får GTK anfall i vann kan det være svært farlig. I løpet av den første fasen av anfallet puster man ut luften av lungene - man blir dermed tung og går til bunns. I andre delen av anfallet trekker man pusten igjen - og dersom man her alt er under vann kan dette potensielt ha fatale konsekvenser. Andre anfall med større eller mindre grad av bevissthetstap er heller ikke særlig hensiktsmessig å få i vann. Til tross for at epilepsi og vann kan være skummelt anbefaler vi likevel ikke å "flykte" fra situasjonen. Barna bør, uavhengig av epilepsi læres opp til å ha stor respekt for vannet og til å ta forhåndsregler. Barn bør aldri bade alene! Etter hvert som de blir eldre kan man gå å bade "alene" dersom man har med seg andre ansvarlige med seg som kan både førstehjelp (epilepsi og nærdrukning) og som er god til å dykke. Dessuten må man alltid ta egne forhåndsregler i forhold til at man unngår bading dersom man er i en dårlig periode. Avhengig av alder og anfallstype ville jeg satt meg ned med ham og prøvd å skape en dialog rundt dette. Lykke til :) med håp om en god sommer-dukkert
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

undersøkelse
Sendt inn: 26.06.2006 15:03:10 av Live
Hei :) Nyttig med nettmøte. Jeg er en ung mor på 29 som har en liten gutt på 5 år. Han har hatt feberkramper siden han var to år og nå tror legene at han har epilepsi.. Hver gang han får et Grand Mal anfall nesten "stopper" hjertet mitt, det er liksom ingenting jeg kan gjøre for ham annet enn å ringe ambulanse. Nå skal vi til utrednin gpå AHus og jeg lurer derfor på hvilken type utredning det er vanlig å få når man mistenker epilepsi. Dessuten, må han begynne på medisiner??

Hei Live :) Først av alt. Feberkramper og epilepsi er ikke det samme. Allikevel ser man at flere av gruppen som har hatt feberkramper får epilepsi på et senere tidspunkt i forhold til av gruppen som ikke har hatt feberkramper. Det at barnet ens får epilepsi kan virke skremmende og altoppslukende. Heldigvis er prognosen ved epilepsi svært god og vi regner med at rundt 70% av de som har diagnosen blir anfallsfri. Jeg skjønner godt at du blir redd når barnet får anfall. Det ser skremmende ut og det føles som om det varer kjempelenge. Husk allikevel på at de aller aller fleste anfall er over på få minutter og at de praktisk talt aldri fører til varige men. Når barnet får anfall kan du gjøre følgende: 1 - Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter, og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter. 2 - Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt. 3 - Stikk ikke noe mellom tennene - det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke. 4 - Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier. 5 - Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig - eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene. Den vanligste behandlingen av epilepsi er bruk av medikamenter.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

diett
Sendt inn: 26.06.2006 15:01:06 av Anonym
Så for mange år siden en film på tv om en gutt som ble kvitt anfallene sine med en diett. Han kunne slutte på medisiner og alt!! Hvorfor informerer man ikke mer om denne dietten i norge???? Kan jeg også bli anfallsfri, jeg er en kvinne på 42 som har ofte anfall.

Hei :) Stemmer det at det av og til har gått en film på TV om epilepsi og det som heter Ketogen diett. Den ketogene dietten fungerer slik at man først faster slik at man får acidose og ketose i kroppen. Etter dette begynner man en diett bestående hovedssaklig av fett - nesten uten karbohydrater og proteiner. Hvorfor dette kan virke anfallshemmende hos enkelte vet man ikke. Dietten var mye i bruk på 1920 og -30 tallet, men forsvant etterhvert som det ble produsert nye medisiner mot epilepsi. Dietten kom tilbake på 90-tallet - spesielt i USA. I norge har man forsøkt dietten på barn med en vanskelig behandlingsbar epilepsi men med svært varierende resultat. Dietten ser ut til å ha effekt ved myoklonier, infantile spasmer, atoniske anfall og ved en blanding av flere anfallstyper som ved Lennox-Gastaut syndrom. Dietten er vanskelig å gjennomføre og rundt halvparten av pasientene avbryter dietten på grunn av bivirkninger eller manglende effekt.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

bivirkninger
Sendt inn: 26.06.2006 14:59:51 av Stliten
Etter at samboeren min begynte på medikamentet Topimax har han ikke vært til å kjenne igjen... Han er aggressiv og fyker opp for den minste ting. Dette går ut over både meg og de to barna våre. Vet ikke hva jeg skal gjøre - har prøvd å ta det opp med ham og han bare avfeier meg som "hysterisk"

Hei! Mange som ringer oss her i NEF sier at bivirkningene av medisinene kan være vel så vanskelig å leve med som selve anfallene. Hva som fører til aggersjonen hos samboeren din skal jeg ikke spekulere i, men det hender at vi hører om bivirkninger som kan samsvare med det du beskriver. Siden han ikke har forståelse for din bekymring kan du prøve å foreslå at dere sammen skal gå til legen hans for å beskrive situasjonen. Lykke til :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

Vagus Stimulator
Sendt inn: 26.06.2006 14:57:35 av Anonym
Hei. Lurte på om dere kjenner til dette. Har vært på Statens Senter og de lurer på om jeg kanskje skal få en sånn... fungerer det?

Hei :) Den første vagus stimulatoren ble inoperert hos et menneske i 1988. rundt 10 - 15 mennesker får implantert vagus i Norge hvert år. Forskning på Vagus Stimulering viser at rundt 30-40% får mer enn 50% reduksjon i anfallene. Rundt 1/3 av de som får den implantert har mindre enn 50% anfallsreduksjon og hos den siste tredjedelen er det ingen merkbar endring. Stimuleringen gir en del bivirknigner i form av heshet, hosting og kribling i halsen. Til nå er det for lite kunnskap om hvilke pasientgrupper som egner seg best for denne behandlingsformen hvorvidt dette vil være noe for deg er noe du bør ta opp med nevrologien din på SSE. Lykke til :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

foreldre
Sendt inn: 26.06.2006 14:56:43 av Inger Johanne
Hei. Foreldrene mine lar meg ikke få lov til noen ting... Jeg får ikke stått på slålåm, ridd hest eller sykle... Er dette virkelig så farlig som de påstår?

Hei Inger Johanne :) Å være forelder til en med epilepsi kan være svært vanskelig. Det er vanskelig å vite hvor grensene skal gå og hvor strenge man skal være i forhold til andre barn. Generelt vil jeg si at de aller fleste barn som har epilepsi både kan stå på slalåm, ri og sykle. Så lenge man tar forhåndsregler (som bruk av hjelm) behøver det ikke å være noe problem. Kanskje du kan få foreldrene dine til å kontakte oss i NEF? Ofte kan det være greit å prate med andre som er utenfor familiesituasjonen for å få større innsikt i epilepsidiagnosen.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

venninne
Sendt inn: 26.06.2006 14:51:43 av Johanne Uttaker
Hei på dere. Første gang jeg er på denne siden, og spent på hva dere vil si nå. Jeg har en venninne som har en "vanskelig" epilepsi. Hun får små og store anfall og det hender ikke rent sjeldent at hun får krampeanfall i offentligheten... Dette er selvsagt vanskelig både for henne og for vennegjengen. Det som er så irriterende er at hun ikke tar ansvar for seg selv slik hun burde gjort. For det første er det ikke alltid hun går rundt med stesolid (hun får ofte langvarige anfall som ikke går over av seg selv). Dette fører til at hun må legges inn på sykehus for å få behandling. Dessuten blir hun sint på OSS når dette har skjedd... Utrolig irriterende!! I tillegg til det oppfører hun seg til dels skjødesløst i forhold til å ta ansvar for epilepsien sin. Hun legger seg ikke når hun bør og dette fører jo til at vi som venner må "ta tak i henne" når hun får anfall.. Dette er noe jeg ikke har lyst til å ta opp med henne da jeg vet hun blir sur, kanskje også med rette. Problemet er at dette går ut over vennskapet - og jeg vet ikke hvor lenge dette kan fortsette... Trenger hjelp!!!

Hei. Dette høres vanskelig ut!!! Håper dere klarer å beholde vennskapet da hun sannsynligvis setter pris på det og gjerne vil beholde det! Jeg har selv epilepsi og må si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen du skisserer. Det er ikke alltid det er "kult" å være ansvarlig og flink hele tiden, og dette kan nok i noen tilfeller føre til at man tar gale valg som kan gå utover både en selv, venner og familie. Tror jeg vil anbefale henne å bli med på kurs i regi av NEF 17. - 19 november for mennesker som selv har epilepsi. Jeg vil også anbefale deg å bli med på kurs 3. - 5 november for venner og støttekontakter. Her kan du treffe andre som opplever noen av de samme problemstillingene som du møter. Lykke til begge to :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

skader...
Sendt inn: 26.06.2006 14:41:01 av Anonym
Jeg er redd at mannen min skal skade meg når han får et anfall... Han slår med armene og slår meg av og til.. Noen ganger våkner jeg opp med blåmerker - hva kan jeg gjøre?? Ingrid

Hei Ingrid :) Noen mennesker får anfall hvor de "slår" med hender eller føtter. Først av alt er dette noe dere bør ta opp med nevrologen hans slik at han kanskje kan få medisiner som er bedre tilpasset og derfor vil føre til at han får færre anfall. Dersom han har svært mange anfall kan det være lurt å sove i forskjellige senger slik at du unngår å bli "slått".. lykke til med nattesøvnen :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

medisiner
Sendt inn: 26.06.2006 14:39:52 av Anonym
Mannen min har akkurat økt dosen med epilepsimedinsienr - jeg kjenner ham ikke igjen... Jeg føler at jeg har mistet ham, han vil ikke prate med meg - hva skal jeg ghøre???

Hei :) Bivikrninger av epilepsimedisiner kan være ganske alvorlige. Hvorvidt det du skisserer er en bivirkning eller ikke skal jeg ikke spekulere i, men så lenge du har mistanke om det bør du ta det opp med din mann og han (og eventuelt også du) med sin nevrolog. Lykke til :)
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

førerkort
Sendt inn: 26.06.2006 14:38:45 av meg
Hei. Kan man ta førerkort når man har epilepsi????

Hei! Ja, man kan ta førerkort når man har vært anfallsfri i ett år, med legeattest.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

vagus stiumulator
Sendt inn: 22.06.2006 10:16:35 av Trine Jensen
Hei! Jeg har en sønn på snart 5 år, med myoklonus epilepsi. Det er snakk om å sette inn vagus stiumulator etterhvert, hvis Kepra ikke vil gi noen effekt. Finner veldig lite om dette på nett, har dere noe informasjonsmateriell om dette???

Hei! Ta kontakt med oss på kontoret så skal vi sende deg informasjon om vagus. Velkommen skal du være.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

Utdannign og arbeid
Sendt inn: 21.06.2006 13:45:43 av Ørjand
Hei.. Jeg er en gutt på 16 som har lyst til å bli snekker. Mamma og pappa sier at jeg som har epilepsi ikke kan bli snekker på grunn av høyder og sånn... Men jeg har jo ingen sånne anfall hvor jeg faller... Er det ulovolig for epileptikkere å ha jobber hvor man jobber i høyden??? Hva kan jeg som epileptikker bli??????

Hei! Det kommer an på hva slag epilepsi du har, slik at vi vanskelig kan tilrå for eller i mot snekkeryrket. Man tilrår ikke en person med epilepsi å jobbe i høyder. Selv om du har epilepsi kan du bli hva som helst, men med noen begrensninger. Tenk positivt på alt du kan gjøre, ikke på det du ikke kan. Du har jo så mange muligheter foran deg. Lykke til!
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

pappa
Sendt inn: 21.06.2006 13:43:34 av Anneli
Fant faren min liggende på gultvet. Han begynte å riste og det kom noe hvitt i munnvikene. Jeg ringte 113 etter ambulansen. Etter en stund kom pappa til bevissthet igjen, men han var kjempeforvirret og husket nesten ingenting. Han så heller ikke ut til å forstå hva som hadde skjedd. På sykehuset fikk han epilepsidiagnosen, og de tok fra ham seterfikatet. Pappa er fullstendig avhengig av lappen i jobben sin, og kommer til å miste den dersom han mister seterfikatet... Hva gjør vi nå???

Hei! Som arbeidsgiver har de plikt på seg til å prøve å finne et tilrettelagt arbeide for din far, siden han har mistet førerkortet grunnet sykdom. Nå kan det jo hende at han blir anfallsfri, og får tilbake førerkortet etter ett år og kan ta tilbake sin gamle jobb igjen. Det finnes en offentlig ording som dekker arbeidsreiser for de som imidlertidig mister førerkortet. Ta gjerne kontakt om dere får vanskeligheter her.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

alkohol
Sendt inn: 21.06.2006 13:39:56 av Harald Knudsen
Hei. Jeg fikk epilpesi etter et slag i fjor. Jeg er 50 år. Neste måned skal jeg på ferie til Spania og lurte i den forbindelse om jeg kunne ta et glass vin eller to??? Det er jo ikke så lett å få noe uten alkohol... Vet dere hva som kan skje dersom jeg drikker alkohol?

Hei! Det er viktig at du skaper deg et så normalt liv som mulig, og et glass vin eller to mener vi du kan ta på din ferie. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at alkohol i større mengder kan være anfallsutløsende for enkelte.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

graviditet
Sendt inn: 21.06.2006 13:37:19 av Liv Tone Hammer
Hei. Jeg er en kvinne på 25 år som har epilepsi. Jeg har vært på SSE og har hørt mye skummelt om epilepsi når man får barn. Er det tilrådelig at mennesker med epilepsi får barn? Hva kan jeg i så fall gjøre for at situasjonen skal bli bedre og tryggere både for meg og barnet gjennom graviditeten og etter fødselen

Hei! De aller fleste kvinner med epilepsi bør kunne få barn. Et svangerskap bør planlegges , om mulig, med nevrologen som har kjennskap til din epilepsi og medikamenter. Senere bør du følges tett opp av nevrolog, fastlege og helsesøster, for på den måten få best mulig oppfølging og trygghet for deg og barnet.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Størmsø Larsen

førerkort
Sendt inn: 21.06.2006 13:33:58 av anders
Hei, jeg mistet førerkortet p.g.a. epilepsi for 10 år siden, nå har jeg vært uten anfall i 5 år. Spørsmålene mine er: - må jeg kjøre opp førerkortet igjen, til tross for at de den gangen sa at jeg ville få førerkortet mitt tilbake når jeg ble anfallsfri? - kan jeg evt. få førerkortet mitt tilbake, uten å ta noen ny teoriprøve/kjøreopplæring?

Hei! Reglene for førerkort er at man skal være anfallsfri i ett år. Dette du kunne du sansynligvis ha gjort noe med dette for lenge siden. Når det har gått så mange år uten at du har kjørt, går jeg utfra at du må ta både teori og praktisk førerprøve igjen. Lykke til!
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

epileptiske anfall
Sendt inn: 21.06.2006 13:31:08 av Anonym
Hva er egentlig anfallsperioden? Er det kun ved skjelving/ rykning eller gjelder den frem til en oppnår kontakt igjen? Når oppstår status epilepticus? Oppstår den kun ved vedvarende kramper eller oppstår den også når en ikke får kontakt med personen (selv om personen står oppreist)? Når kan en gi stesolid rectalt?

Hei! Det gjelder til du oppnår kontakt igjen.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

epilepsi og alkohol
Sendt inn: 21.06.2006 13:28:34 av meg
Lurer også veldig mye på,om jeg kan inta litt alkohol selv om jeg har denne sykdommen. Det er jo litt trist da hvis en ikke delvis kan leve som før selv om man har denne sykdommen å slite med. Forkorter Epilepsi livet??

Hei! For det første er det viktig at du lever som før, nettopp slik at livet ikke blir trist som du skriver. Du kan ha et normalt forbruk av alkohol selv om du har epilepsi. Dette vil du nok selv finne ut av etterhvert som du har hatt epilepsidiagnosen en tid. Overforforbruk av alkohol skader alle, også de med epilepsi, men et normalt forbruk for de som har glede av det, mener vi kan være med på og gi god livskvalitet for alle, også mennesker med epilepsi. Ja, epilepsien kan forkorte livet. Risikoen for tidlig død blant personer med epilepsi er 2-3 ganger høyere enn i normalbefolkningen.Overdødligheten i epilepsipopulasjonen skyldes først og fremst den tilgrunnliggende hjernelidelsen (svulster,cerebrovaskulær sykdom, sentralnervøse infeksjoner, m.m. ,men kan også være en direkte eller indirekte følge av anfallene: anfallsrelaterte hodeskader, trafikkskader, drukninger.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

rettigheter??
Sendt inn: 21.06.2006 13:26:14 av Knut Johan
Hvilke rettigheter har jeg i samfunnet når jeg har epilepsi

Hei Knut Johan! Du har i ingen spesielle rettigheter i samfunnet selv om du har diagnosen epilepsi.
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strømsø Larsen

skremmende
Sendt inn: 21.06.2006 09:40:36 av Henrik
Har nylig fått epilepsi. Store gran mal anfall, blir blå i ansiktet og faller. Synes det er kjempeskremmende og vegrer meg for å gå ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme over dette. Er dette noe som flere enn meg sliter med?????

Ja, det er nok slik i starten når man får epilepsi at dette føles skremmende, og du deler dette med mange. De fleste får sine anfall under kontroll med medikamenter, og forhåpentligvis vil også du få det etterhvert. Det er stor sjanse for det, da ca 75% får dette. Vi kan dessuten tilby deg å være med på kurs for nydiagnostiserte som skal være i Tromsø i tidsrommet 17.-19. november i år. Se våre hjemmesider. Som en liten informasjon heter det ikke grand mal, men GTK anfall det du beskriver. Lykke til !
Hilsen Eva H. Johnsen og Stine Strms Larsen

Norsk Epilepsiforbund

Karl Johansgt. 7,
0154 Oslo
e-post: nef@epilepsi.no

Telefon: 22 47 66 00, Fax: 22 47 66 01

Utviklet av Renommé Communication