Norsk Epilepsiforbund

Psykogene, ikke-epileptiske anfall

Besvarelsene blir lagt ut fortløpende den 04.07.2007
Sykepleier Hilde Karterud ved SSE, Nevrolkinikken vil besvare de spørsmålene du har om PNES anfall. PNES var en av hovedoppslagene i forrige utgave av epilepsinytt, og nettmøtet kommer i forbindelse med at NEF i år har stor oppmerksomhet rettet mot denne problematikken.


diagnostiske kriterier
Sendt inn: 04.07.2007 11:53:29 av fastlege
jeg arbeider som fastlege i en liten kommune på Vestlandet, og har i løpet av min karriere hatt flere mennesker med epilepsi til behandligng. Har dessuten hatt flere som jeg har trodd ikke har hatt epilepsi men hvor det muligensk kan ha vært en psykisk tilbakeforliggende årsak. Hvilke diagnostiske kriterier ligger til grunn for pnes og hvordan formidler man dette til pasienten?

Du reiser en aktuell problemstilling når du spør hvordan PNES diagnosen verifiseres, og hvordan den bør formidles. Når de gjelder verifiseringen av PNES diagnosen er det ikke noe verkstøy som 100% sikkert kan skille epilepsi fra PNES ( dette er beskrevet mer utdypende i svarene over). Det sikreste er om man oppnår registrering av typiske anfall uten korrelat i EEG. I denne vurderingen må det også tas hensyn til type anfall, da enkelte epileptiske anfallstyper er kjent for manglende korrelat i EEG. At man oppnår anfall under registrering blir derfor det basale i den diagnostiske prosessen. Andre tiltak vil kun være støttetiltak og i liten grad bidra til diagnoseavklaring. Som et supplement til EEG-registreringer er det utarbeidet en rekke kliniske kjennetegn som kan bidra til å skille PNES fra genuine epileptiske anfall. Det kan dreie seg om hvorvidt bevegelsene er stereotype eller ikke, varigheten av anfallene, lyder under de ulike fasene av anfallene, gråt etter anfallet og hvorvidt pupillene reagerer på lys. Det er viktig å ha klart for seg at selv spesialister i nevrologi feildiagnostisere pasienter utlukkende ut fra klinisk anfallsobservasjon. Da PNES ikke står som en egen diagnose i ICD 10, er det mange som fortrekker å benytte R 56 Kramper ikke klassifisert annet sted: R56.8 Andre uspesifiserte kramper: Anfall INA Krampeanfall INA. eventuelt med et tillegg av "Ikke - epileptiske anfall. Mest sannsynlig psykogent betinget". . Når det gjelder formidlingen av en diagnose med så stor grad av faglig usikkerhet, er det delte meninger om hvor bastant diagnosen bør formildes. Forskning viser imidlertid at PNES kan være en vanskelig diagnose å få, og at det derfor er viktig å finne frem til god formidlingsform. Der man har oppnådd anfallsregistrering uten klinisk EEG - korrelat bør det brukes tid på å forklare at anfallene ikke er epileptiske. Hvis man har mulighet for å vise filming av anfallene med samtidig EEG registrering uten korrelat bør pasienten få se dette. Det bør videre informeres om at differensial diagnoser er vurdert, deretter bør det forklares at psykologiske forhold kan ligge til grunn for denne type anfall og det bør gis en generell innføring i PNES. Dersom man ikke er sikker på diagnosen, viser nyere forskning at de viktig å være ærlig ovenfor pasienten samtidig som viktigheten av psykolog behandling bør betones. Et vellykket behandlingsforløp vil være avhengig av at relasjonen til helsepersonell ikke brytes og at pasienten ikke benekter diagnosen. Ideelt sett vil det si at behandler og pasient sammen bør arbeider seg frem til en felles forståelse av årsaken til anfallene før diagnosen endelig fastesettes. Dette kan være vanskelig da det ofte er en tidkrevende prosess hvor behandling og diagnostisering går hånd i hånd. Det anbefales likevel å tilstrebe samme tilnærming som ved andre funksjonelle lidelser ( jf Haugli L, Finseth A Tidskr Nor Lægeforen.nr.11, 2002;122:1123-5)
Hilsen Hilde Karterud

hypnose
Sendt inn: 04.07.2007 10:08:57 av Anonym
hei jeg har funksjonelle anfall. kan hypnose hjelpe ved funksjonelle anfall?? Jeg har hørt at en kompis av meg fikk det for en annen psykisk lidelse, og han ble helt bra! Kan det hjelpe meg?

Hei Det er ikke vitenskapelig bevist at hypnose kan helpe. Jeg vil likevel anbefale at du tar kontakt med en som har kompetanse på hypnose og hører om vedkommende tror de ha effekt i ditt tilfelle. Lykke til.
Hilsen Hilde Karterud

datter
Sendt inn: 04.07.2007 10:06:03 av Anonym
Hei. Jeg har en datter som har hatt anfall de siste to årene etter at hun fylte 15 år, diagnosen har lenge vært uklar, men legene antar nå at det er snakk om en psykisk versjon av epilepsi. Jeg opplever dette som svært vanskelig, hvordan skal man da håndtere anfallene? Er de oppurtunistiske? Skal man overse dem? Hvem behandler dem? Jeg har fått beskjed av legen om at ingen "kan noe om dette" og at det derfor ikke er noe å gjøre med det. Datteren min er på det nærmeste ufør på grunn av anfallene, har et ekstremt høyt sykefravær, og sliter på skolen. Hun vil sannsynligvis ikke få bestått videregående skole.... Hvilke rettigheter har vi i denne situasjonen?

Hei Når legen bruker betegnelsen psykisk versjon av epilepsi er jeg litt usikker på hva han mener. Psykogene anfall har egentlig ikke noe med epilepsi å gjøre, da det ikke er epileptisk aktivtet i hjernen ved PNES. Epileptiske anfall derimot kan også godt utøses av psykiske faktorer som stress og emosjonelle påkjenninger. Dersom han mener at det er psykogene ikke - epileptiske anfall og ikke epilepsi, bør din datter få behandling i psykiatrien. Det er ikke riktig at ingen kan noe om dette, men det er dessverre lite kunnskap generelt i helsevesenet om PNES. . Du beskriver en svært vanskelig situasjon og jeg vil anbefale at dere søker hjelp. Både BUP og PPT - tjenesten kan være viktige aktører for å hjelpe deres datter. Der vil dere kunne få snakke med en sosionom om rettigheter og dere vil kunne få hjelp til et tilrettelagt opplegg på skolen. Med en så vanskelig anfallssituasjon er det også viktig å sikre at hun er godt nok utredet med hensyn til om det likevel skulle være en bakenforliggende epilepsi. Det er som nevnt ikke alle epileptiske anfall som gir utslag på EEG.
Hilsen Hilde Karterud

kunnskap
Sendt inn: 04.07.2007 10:03:41 av Anonym
har selv et familiemedlem med psykiske anfall, og lurer på hvor jeg kan søke hjelp? Er dette noe dere på statens senter arbeider med, eller norsk epilepsiforbund?

Hei Som jeg har nevnt i svarene over er det det psykiatriske hjelpeapparatet som behandler PNES. Spesialsykehuset for epilepsi har dessverre ikke noe spesielt behandlingstilbud for denne gruppen pr. dag. Foruten å oppsøke psykologhjelp vil jeg anbefale at dere kontakter Norsk epilepsiforbund som vil satse på PNES dette året. Lykke til
Hilsen Hilde Karterud

anfall
Sendt inn: 04.07.2007 10:02:49 av nysgjerring
hva er egentlig forskjellen på psykiske anfall og på epileptiske anfall? hvor mange har psykiske anfll? er det flere menn enn kvinner?

Hei Jeg tror du vil finne svar på spørsmålene dine i de andre svarene over.
Hilsen Hilde Karterud

behandling
Sendt inn: 04.07.2007 08:07:22 av fortvilet mor
jeg har en sønn på 17 år sannsynligvis har funksjonelle anfall. Vi har vært inn og ut av sykehus gjennom mange år på grunn av anfallene hans og utallige medisiner er blitt utprøvd uten suksess. Nå når han har fått diagnosen "funksjonelle" anfall virker det som om ingen vil hjelpe ham mer. En lege sa sågar at det ikke fantes noen behandlingsmetode mot disse anfallene, og at han måtte leve med det resten av livet sitt. I etterkant av at han fikk den nye diagnosen har anfallssituasjonen forverret seg - han har nå 4-5 store krampeanfall i uka, han faller ofte, slår seg, får større og mindre skader - hva skal vi gjøre? hvor kan vi henvende oss????

Hei Det er ikke tilfelle at det ikke finnes behandling mot psykogene anfall, men pasientene har dessverre lett for å "falle mellom to stoler" fordi de ofte diagnostiseres i nevrologien og behandles i psykiatrien. Det er dessverre ikke noe bestemt sted hvor komeptansen på PNES er samlet, men din sønn bør henvises til en psykolog eller psykiater.
Hilsen Hilde Karterud

funksjonshlle anfall
Sendt inn: 02.07.2007 13:52:04 av psykiatrisk sykepleier
hei. er psykogene anfall det samme som det vi i "gamle" dager kalte for funksjonselle anfall elller er dette noe helt annet? Hvor mange mennesker har dette? Er det et fenomen som er vanligere i industrialiserte land enn i u-land?

PNES eller psykogene, ikke - epileptisk anfall er det samme som man før kalte funksjonelle anfall. Denne tilstanden har hatt mange navn oppgjennom tidene. Det har vært vanskelig å finne en betegnelse som er dekkende og samtidig ikke virke stigmatiserende. Noen av betegnelsen som har vært brukt internasjonalt er : psychogenic non-epileptic seizures, Pseudo-epileptic seizures, Pseudoseizures, Nonepileptic Seizures, Non-epileptic Seizures, Psychogenic seizures, Psychogenic nonepileptic seizures, Non-epileptic attack disorder (NEAD) Det er ingen pålitelig informasjon om utbredelsen av PNES, men man antar at det dreier seg om 2 - 33 pr. 100 000 av den generelle befolkningen. Ca. 20 % av inneliggende pasienter på epilepsisentre får PNES-diagnosen, 75 - 80 % er kvinner, og 83% er mellom 15 og 35 år Så vidt meg bekjent vet man ikke om PNES er et vanligere fenomen i industrialerte land enn i U-land.
Hilsen Hilde Karterud

hva nå?
Sendt inn: 02.07.2007 13:50:52 av Anonym
har fått beskjed om at anfallene jeg har sannsynligvis er psykiske? Hva gjør jeg nå? legen min sa at jeg bare måtte "skjerpe meg" og at de da ville gå bort av seg selv. Dette er nå flere uker siden, og anfallene er der fortsattt? hva skal jeg gjøre nå?

Hei Legen din har ikke nok kunnskap om PNES når han tror at du kan ble kvit anfallene ved å skjerpe deg. PNES anfall skal tas like alvorlig som andre typer anfall, og de trenger behandling, men en annen type behandling enn de som er vanlig ved epileptiske anfall. Hvis ikke legen din har nok kunnskaper om PNES burde du finne deg ny lege. Du trenger en henvisning til en psykolog, og det er viktig at du kommer i gang med behandling tidligst mulig. Dette bør din primærlege hjelp deg med. Elles vil jeg anbefale deg at du melde på kurset som NEF skal ha 12 - 14 oktober for pasienter med PNES og deres pårørende. Der vil du møte flere i samme situasjon og du vil få informasjon om diagnosen. Lykke til!!
Hilsen Hilde Karterud

forskjellen
Sendt inn: 30.06.2007 09:07:21 av Anonym
hva er egentlig forskjellen mellom pnes anfall og epileptiske anfall? hvordan kan man skille mellom anfallene?

Epileptiske anfall skyldes en midlertidig forstyrrelse i den elektriske aktiviteten i hjernen. Det oppstår da epileptisk aktivitet. Dette kan man som regel måle ved en EEG registrering. PNES er en betegnelse på en type anfall som kan ligne på epileptiske anfall, men hvor man ikke finner epileptisk aktivitet i hjernen. Anfallene antas å ha en psykogen / psykisk årsak. Det finnes 37 typer epileptiske anfall og PNES kan ligne på alle disse. Det finnes ikke noe instrument som helt sikkert kan skille de to anfallstypene fra hverandre. Den sikreste måten å stille PNES-diagnosen på er hvis man får et typisk anfall under EEG-registrering uten at det sees epileptiske forstyrrelser på EEG. Ellers må en klinisk totalvurdering ligge tilgrunn for PNES diagnosen. Det vil si at man har en atypisk anfallsutforming, at man ikke finne funn på EEG-funn, at man ikke har effekt av antiepileptika og at man har psykiske vansker som man kan sette i forbindles med diagnosen. Ofte er man ikke klar over disse psykiske vanskene selv Man kan da ikke være helt sikker på at det er PNES før man finner frem til årsaken til anfallene. Dersom man er usikker på om det kan være PNES bør man søke psykiatrisk hjelp slik at man kan se om det avdekker seg forhold som kan forklare at man har utviklet PNES.
Hilsen Hilde Karterud

anfallene kommer på morgenen i helgene
Sendt inn: 24.06.2007 13:39:11 av Bekymret kone
For circa 2 år siden fikk min mann et sterkt anfall med sterke ristninger,og bevisthetstap etter å ha vært på en lang skitur dagen før. Han sjanglet litt etterpå,men kom seg fort på beina igjen. Etter noen dager ble han innlagt på sykehus til vurdering uten noe funn. han ble fratatt førerkortet,men fikk senere disp. for å kjøre til og fra jobb. Etter ca et år fikk han nye anfall,henholdsvis små og store som utarter seg på den måten at han får en intens kvalmefølelse og må brekke seg. Det hører med til historien at han koliderte på moped med en lastebil da han var 16 år, og lå bevistløs i 10 dager. Denne skaden ble funnet da han var innlagt på sykehuset for 2år siden. Nå kommer anfallene oftest Lørdag og Søndag morgen,lure på om årsaken kan være forandring i måltidene?

Det er ikke mulig å vite noe sikkert om hvorfor anfallene kommer i helgen. Vi vet at det er mange ulike forhold som spiller inn både med hensyn til epileptiske og ikke - epileptiske anfall. Noen får anfall når de slapper av, andre når de gleder seg til noe. Noen får anfall ved for lite søvn eller ved stress. Vi vet også at ureglemessige måltider og alkoholbruk kan påvirke anfallssituasjonen.
Hilsen Hilde Karterud

pnes = late-som-epilepsi
Sendt inn: 24.06.2007 02:56:32 av Anonym
hei. jeg har selv epilepsi, og deltok på NEFs lederkonferanse. Synes det var spennende å høre foredraget ditt om noe som for meg er veldig vanskelig. En i vår lokalforening har ikke-epileptiske anfall, for det første ser disse anfallene ut til å være svært oppurtunistiske - er det da "juks" eller er det ekte? Hvordan skal jeg håndtere anfallene som måtte oppstå? Finns det noen måte å skille pnes med epileptiske anfall? Hva skal jeg si til vedkommende???

Hvorvidt det er simuleringsanfall ( altså bevisste iscenesatte anfall) eller PNES anfall, er ikke mulig for meg å si noe om. Antagelig ville det heller ikke være så lett å se forskjell for en fagperson som observerte anfallene. Jeg tror det viktigste er å tenke at vedkommende har noe de ønsker å formidle med anfallene. En måte å tenke om det på, er at ved simuleringsanfall vil dette ønsket være mer bevisst enn det er ved PNES. Ved PNES er ikke viljestyrt slik som de er ved klare simuleringsanfall. Dersom det er simuleringsanfall ville det jo vært bedre om vedkommende kunne snakket om det som var vanskelig, istedenfor "å bruke" anfallene til å kommunisere med. Siden dette er en lokalforening hvor anfall kanskje blir oppfattet å være en " inngangsbillett" , kan anfallene signalisere et ønske om å kunne høre til i foreningen. Hvordan skal jeg håndtere anfallene som måtte oppstå? Når det gjelder taklingen av denne type anfall, kan det se ut å være mest hensiktsmessig å finne en balansegang hvor personen ivaretas slik at den ikke skader selv, samtidlig som man ikke lager for mye "oppstyr" rundt anfallene. Prøv heller å vise oppmerksomhet og inntresse når personen ikke har anfall. utenom anfallene. Det finnes ikke noe instrument som helt sikkert kan skille de to anfallstypene fra hverandre. Den sikreste måten å stille PNES-diagnosen på er hvis man får et typisk anfall under EEG-registrering uten at det sees epileptiske forstyrrelser på EEG. Ellers må en klinisk totalvurdering ligge tilgrunn for PNES diagnosen. Det vil si at man har en atypisk anfallsutforming, at man ikke finner EEG-funn, at man ikke har effekt av antiepileptika og at man har psykiske vansker som man kan sette i forbindelse med diagnosen. Ofte er man ikke klar over disse psykiske vanskene selv. Man kan da ikke være helt sikker på at det er PNES før man finner frem til årsaken til anfallene. Dersom man er usikker på om det kan være PNES bør man søke psykiatrisk hjelp slik at man kan se om det er forhold som kan forklare at man har utviklet PNES. Jeg synes ikke du trenger å føle at du må si noe spesielt, tenk heller at vedkommende har anfall og trenger en forening som er inkluderende og støttende uansett hva slags type anfall det er. Kanskje det kan poengteres at også personer som har hatt anfall, men som er blitt friske igjen, er velkommen i foreningen. Da gir du vedkommende en mulighet til å slutte med anfallene hvis de brukes som årsak for å tilhøre foreningen.
Hilsen Hilde Karterud

pnes
Sendt inn: 24.06.2007 02:54:05 av Sol
hei. er en jente i tyveårene som i mange år har hatt epilpesidiagnosen. Den senere tid er det blitt satt spørsmålstegn ved diagnosen på grunn av at man ikke ser bedring ved bruk av epilepsimedisiner. Pnes kom derfor inn som en vanlig alternativ diagnose. Først av alt, hvor kan jeg få behandling dersom det er pnes? Hva er prognosen? Kan jeg ta sertifikatet?

PNES behandles i det psykiatriske hjelpeapparatet. Det kan være mange ulike forhold som ligger til grunn for at man utvikler PNES, og behandlingen må rettes mot årsaken( e) til anfallene. Som regel er årsaken ukjent til å begynne med, da må terapeuten og den som har anfallene sammen forøke å arbeide seg frem til en forståelse av hvorfor anfallene opptrer. Ideelt sett burde PNES behandles av fagfolk som har bred erfaring både med epilepsi og psykiatri. Det fordi psykogene anfall og epileptiske anfall kan være vanskelig å skille fra hverandre. I dag er som regel psykologer og psykiater som behandler PNES, mens diagnosen oftest stilles av nevrologer. Prognosen er avhengig av den bakenforliggende årsaken. Det er flere forhold som kan påvirke forløpet. Prognosen er bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes tidlig. Barn har også bedre prognose enn voksne. Når det gjelder anfallsutformingen og anfallenes varighet, er det ikke enighet om hvorvidt dette har betydning for prognosen. De fleste studier konkluderer med at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noe anfall 3- 4 år etter diagnosen er satt. Når det gjelder sertifikat ved PNES er det ingen bestemte regler å følge, det blir opp til den enkelte lege å gjøre en individuell vurdering.
Hilsen Hilde Karterud

PNES, Epilepsi eller Psykoser?
Sendt inn: 15.06.2007 09:04:12 av Marie K.
Etter en vaksine i 1. klasse brøt epilepsianfall ut hos vår sønn. Han var på SSE sommeren etter pga. feil medisiner. Fra da av brukte han Orfiril fram til EEG viste at han kunne slutte med medisiner, vel 30 år gammel. Et halvt år senere (for snart 2 år siden) kom han for første gang i en psykose etter en kraftig magesjau. Siden da er det psyken som er problemet, til tross for at forskjellige medisiner mot/for dette er utprøvd. Jeg som mor angrer på at den lille dosen med Orfiril han brukte, ble fjernet. Orfiril var det mediikamentet gutten tålte uten å få bivirkninger. Kanskje han da hadde sluppet å komme i psykose-tilstander med - "stemmer" og forvirringer - gang på gang. Kan det likevel være epilepsi uten vanlige anfall som ligger bak? I 20 årsalderen ble det oppdaget at stoffskiftet var for lavt, så siden har han brukt tyroksin.

Problemstillingen du reiser er vanskelig og det er først og fremst en medisinsk spørsmålsstilling. Jeg synes i hvert fall ikke du skal ha dårlig samvittighet for at sønnen din slutte med Orfiril. Når EEG er bra og man har vært uten anfall i en viss periode er det helt vanlig at man forsøker å trappe ned antiepileptika. Dette er en vurdering som er gjort av en lege og sannsynligvis hadde du liten innvirkning på avgjørelsen. I tillegg ville det jo for alle være umulig å forutse utvikling av en eventuell psykose. At det du beskriver skulle være epileptiske anfall høres lite sannsynlig ut. I kompliserte spørsmål som du skissere her kan et samarbeid mellom nevrolog og psykiater være av stor verdi. Håper du finner noen gode samarbeidspartnere som du kan ta opp dette videre med. Lykke til.
Hilsen Hilde Karterud

Ubesvarte spørsmål.....
Sendt inn: 04.06.2007 00:39:16 av Cecilie
Fikk vite for ca 3.mnd siden at jeg har PNES. Men ble desverre skrevet ut før jeg fikk alle de svarene på de spørsmålene som dukket opp i den forbindelse. Noe av det jeg lurer på, er om det er noen teknikker for hvordan en selv kan stoppe det hvis en kjenner at det kommer, eventuelt for å unngå det i det hele tatt i en stressende hverdag...

Det er kjempefint for de som kjenner noe før anfallet kommer, da er det mye letter å arbeide med det. En mulighet er å bevisstgjøre seg på pusten.. Noen merker at de puster raskere enn de pleier og da kan det være til hjelp å konsentrere seg om å puste som vanlig, eller å puste slik at man kjenner magen beveger seg. Noen har hjelp av å holde hendene på magen. For noen kan det også hjelpe å holde øynene åpne, fordi det da kan være lettere for å holde seg bevisst, Prøv å hold blikkontakt med noen eller hold en samtale i gang hvis du klarer å snakke. Til å begynne kan det være en hjelp hvis du kan ha noen du kjenner godt som kan instruere deg i bruk av pusten samtidlig som de holder blikk- kontakt med deg, Etter hvert klarer de fleste å kontrollere det selv, uten hjelp fra andre. Noen har også erfaring med at yoga kan være en hjelp til å kontrollere PNES. Da benytter man avspenningsteknikker, hvis man merker på forhånd at anfallet kommer.. Hva som hjelper er svært individuelt og enhver må prøve å finne sin egen metode. Jeg ønsker deg lykke til videre!
Hilsen Hilde Karterud

PNES- anfall?
Sendt inn: 01.06.2007 13:26:15 av Anonym
Hei, jeg er en kvinne på 40 år. For en god del år siden opplevde jeg flere ganger at jeg følte meg i ulage på en helt spesiell måte, blant annet gjennom noen rare og ekle følelser i magen (var ikke kvalm). Ubehaget, som ble sterkere og sterkere, ble etterfulgt av en slags type anfall. En gang opplevde jeg for eksempel at jeg måtte forte meg ut fra et kaferom og inn på toalettet. Ved vaskene måtte jeg legge meg ned. Jeg var ikke besvimt, men var kanskje heller ikke helt "til stede." Lå med lukkede øyne og andre gjester spurte meg om jeg trengte hjelp. De var "langt borte", men jeg kunne svare "nei" og var bare opptatt av at de skulle gå sin vei (opplevde det som palgsomt å bli tilsnakket). Jeg fikk ukontrollerte kramper i armene, kanskje var det mer enn armene også. Men klarte etter en stund, da krampene hadde gitt seg (tror jeg), å karre meg inn i en bås på toalettet. Der besvimte jeg, men vet ikke hvor lenge verken dette eller selve anfallet varte. Venninnen min satt fortsatt i kafeen og visste ingen ting. Hun ble bekymret fordi jeg var så lenge borte fra kafeen. Denne type anfall gjentok seg flere ganger. Tok dengang en EEG og en CT av hodet. Begge gav negative resultater. Er det trolig at dette var PNES-anfall? Et av barna mine har fått konstantert epilepsi. Selv er det lenge siden jeg opplevde anfall som det over eller andre typer besvimelser. Men jeg merker sterkt ubehag ved sollys og ved flimrende lys; slik som i tunneller eller når jeg drar ned gjenstridige persienner og må se lyset flimre mellom persiennene. Jeg har også av og til "tics" i området rundt ett øye. Ellers kjenner jeg ofte rykning/er i kroppen når jeg holder på å sovne, men det har jeg forstått at er ganske vanlig. Jeg opplever endel konsentrasjonsproblemer i forhold til oppgaveløsning på jobben, er mye sliten og trenger mye mer søvn enn jeg klarer å skaffe meg.

Det er vanskelig å skille mellom epileptiske anfall fra PNES anfall. Ut fra beskrivelsen du gir kan det være begge deler. Selv om EEG er negativt utenom anfallene betyr det ikke at anfallene ikke kan være epileptisk. I sjeldne tilfelle kan også EEG tatt under selve anfallet være negativt selv om man har epilepsi. Uten at jeg kan si det sikkert kan det høres ut som anfallene du beskrive kan ha vært epileptiske. Det kan være du først har hatt et såkalt enkelt partielt anfall. Denne typen anfall kan gi rare fornemmelser i form av lukt, smak eller som beskriver en rar følelse i magen. Under denne type anfall er man helt bevisst. Noen ganger kan disse anfallene utvikle seg videre slik at de rammer større deler av hjernen. Denne type anfall kalles komplekspartielle anfall (KPA). Ved KPA vil bevisstheten være svekket, noen kan man for eksempel høre, men ikke snakke, ofte gjør man uhensiktsmessige bevegelser. Dersom enda større deler av hjernen affiseres kan man bli helt bevisstløs og få store kramper dette kalles GTK anfall. Hvorvidt dette var tilfellene med deg er ikke så lett å finne ut av nå i etterkant hvor du er bedre av anfallene. Det kan også være PNES anfall, i så fall er det jo godt at det ser ut som de har gått over av seg selv. Når det gjelder innsovningsrykk har du rett i at dette er et normalt fenomen. Rykninger i øyemuskulaturen som kommer og går kan også være normalt. Du beskriver videre at du plages med konsentrasjonsproblemer og økt søvn behov på dagtid. Både emosjonelle belastninger og epileptiske forstyrrelser kan gi konsentrasjonsproblemer og økt søvn behov. Det hender man har epileptisk aktivitet som man ikke merker selv, (sub klinisk aktivitet ). Dette kan man ha både på dagtid og natterstid. Dette kan føre til økte søvnbehov og konsentrasjonsvansker. Dette er et vanskelig fagfelt og det ikke alltid man finner ut av hva plagene skyldes. Dersom du opplever at konsentrasjonsvanskene og det økte søvnbehovet ødelegger for din daglige fungering, ville jeg anbefale deg at du legger frem din situasjon for fastlegen. Det er viktig at du holder mulighetene åpne for at det kan både kan være PNES og epilepsi. Dersom du ikke finner ut av om det er epilepsi, ville jeg anbefale deg å ta noen timer hos psykolog. Det er alltid en fordel å få mer oversikt over livet sitt, og kanskje finner du frem til forhold i livet ditt som kan forklare at anfallene er psykogene. Jeg ønsker deg lykke til videre!
Hilsen Hilde Karterud

Norsk Epilepsiforbund

Karl Johansgt. 7,
0154 Oslo
e-post: nef@epilepsi.no

Telefon: 22 47 66 00, Fax: 22 47 66 01

Utviklet av Renommé Communication