Hvilke rettigheter har du?

Hvilke rettigheter som følger av en epilepsidiagnose vil avhenge av hvilke faktiske behov du har som følge av epilepsien. Siden epilepsi har mange ulike uttrykk, og konsekvensene av epilepsien er forskjellig fra person til person, utløser diagnosen epilepsi sjeldent automatiske rettigheter. Det er de individuelle konsekvensene epilepsien har for deg, som er avgjørende. Disse konsekvensene kan i mange tilfeller gi rett til ulike hjelpemidler, sosiale ytelser, stønader eller arbeidsrelaterte ytelser eller tilrettelegging.

Når du søker ulike ytelser eller tjenester er det viktig at søknaden tydelig viser hvordan de konsekvensene som epilepsien har for deg gjør at du oppfyller inngangsvilkårene for det du søker. I mange tilfeller skal man også legge med legeerklæringer og annen dokumentasjon. Da er det viktig at også disse beskriver din epilepsi og dine behov, og ikke bare dokumenterer at du har diagnosen epilepsi.

Her har vi samlet noen av de rettighetene som ofte kan være aktuelle for personer med epilepsi.

  • Individuell plan og koordinator

    Når du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du også rett til å få utarbeidet en individuell plan og til å få oppnevnt en koordinator. Dette er derfor aktuelt for mange som har epilepsi.

    • Individuell plan

      Individuell plan er et verktøy for bedre samarbeid mellom de forskjellige tjenestene som du har behov for. Planens innhold skal være en oversikt over dine behov og mål, og hvilke ressurser som kreves for at du skal nå disse målene, samt hvem som skal bidra med hva. Planen skal ta utgangspunkt i dine mål og tilpasses deretter, det er derfor viktig at du selv får være med i utarbeidelsen, og at planen oppdateres med jevne mellomrom.

      Det skal bare utarbeides en individuell plan hvis du ønsker det selv. Hvis du ikke har individuell plan i dag, kan du selv be de helsetjenestene du er i kontakt med om å få en slik plan.

    • Koordinator i kommunen

      Har du behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester skal kommunen tilby en koordinator. En koordinator skal sikre samordning og ansvarsavklaring mellom de ulike tjenestene du har behov for, og sikre at du får nødvendig og helhetlig oppfølging. Koordinatoren skal også sørge for framdrift i utviklingen og oppdateringen av den individuelle planen, samt legge til rette for at du, og eventuelt pårørende, kan delta i arbeidet med planen. Koordinatoren er som regel en av tjenesteyterne dine, og dine ønsker skal vektlegges ved valg av koordinator.

      Du kan få en koordinator selv om du ikke ønsker en individuell plan.

    • Koordinator og kontaktlege i spesialisthelsetjenesten

      Når du har epilepsi kan du ha rett på både koordinator og kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Du skal tilbys en koordinator når du har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten. Samtidig har du rett på å få oppnevnt en kontaktlege når du har en alvorlig sykdom og behov for behandling eller oppfølging av en viss varighet i spesialisthelsetjenesten.

      Kontaktlegen er din medisinskfaglige kontakt, og håndterer henvendelser og kontakt med annet helsepersonell om saker av medisinskfaglig karakter.

      Oppgaven til koordinator i spesialisthelsetjenesten innebærer å koordinere internt under oppholdet, og eksternt med de som skal følge deg opp etter utskrivning.

  • Økonomisk støtte til ekstrautgifter ved epilepsi

    For enkelte kan epilepsi føre til at man får en del ekstrautgifter knyttet til sykdommen. Medisinske utgifter skal i hovedsak dekkes gjennom frikortsystemet, men dersom det er andre utgifter som oppstår finnes det enkelte støtteordninger.

    • Grunnstønad

      Du kan få grunnstønad dersom du har bestemte ekstrautgifter på grunn av varig sykdom eller skade. Med ekstrautgifter menes nødvendige utgifter som er direkte følge av sykdommen, og som andre personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Ekstrautgiftene må kunne dokumenteres og tilsvare minst grunnstønadens laveste sats. Det gis stønad etter seks ulike satser.

      Du kan få stønad til disse typene ekstrautgifter:

      • drift av tekniske hjelpemidler
      • transport
      • førerhund
      • hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
      • bruk av proteser, støttebandasjer o.l.
      • fordyret kosthold ved diett, f.eks. ketogen diett
      • slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler som følge av uvanlig ofte vasking eller ekstra slitasje på grunn av bruken.

      Les mer om grunnstønad. 

    • Støtte til bolig – Husbanken

      Husbanken har flere former for boligtilskudd og gunstige lånemuligheter, som blant annet skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke en god og hensiktsmessig bolig. Ordningene er økonomisk behovsprøvd. De ordninger som kan være aktuelle for mennesker med epilepsi, er blant andre:

      • Boligtilskudd til etablering
      • Boligtilskudd til tilpasning
      • Bostøtte
      • Prosjekteringstilskudd


      Alle støtteordningene administreres av kommunen på vegne av Husbanken, og søknad skal sendes til kommunen. 

    • Tannhelse

      Skader som følge av anfall, og bivirkninger av enkelte epilepsimedisiner, kan føre til at noen har behov for ekstra tannbehandling.

      Barn, psykisk utviklingshemmede og personer som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, får gratis behandling av den offentlige tannhelsetjenesten. Voksne må i utgangspunktet betale for tannlege selv, men i tilfeller hvor tannskader skyldes epilepsianfall, eller er et resultat av kjente bivirkninger fra epilepsimedisiner, kan du få et bidrag fra Helfo til dekning av tannbehandlingen.

      Det er tannlegen som vurderer om du har rett til støtte. Mange tannleger og tannpleiere har avtale med Helfo om direkte oppgjør. De får da refundert den delen av behandlingen som Helfo dekker, og dette trekkes derfor fra på regningen din. Dersom tannlegen ikke har slik avtale, men vurderer at du fyller vilkårene for å få refundert utgifter, skal de fylle ut et skjema som du selv sender inn til Helfo med søknad om refusjon.

      Har du dårlig råd kan du, etter sosialtjenesteloven, søke NAV om støtte til tannbehandling.

  • Økonomisk støtte til pleie og tilsyn

    Har du som pårørende pleie- og tilsynsoppgaver overfor en person med epilepsi, kan du ha rett på en rekke støtteordninger. Hvilke ordninger som er aktuelle, avhenger av pleiesituasjonen og hvorvidt den du har ekstra pleieoppgaver overfor er barn eller voksen.

    • Ekstra omsorgsdager

      Alle foreldre har normalt rett til et visst antall omsorgsdager (sykt barn-dager) når man må være borte fra arbeidet fordi barnet er sykt. Hver forelder har automatisk rett til:

      • 10 omsorgsdager per kalenderår, når du har ett eller to barn under 12 år
      • 15 omsorgsdager per kalenderår, når du har mer enn to barn under 12 år

      Dersom foreldrene ikke bor sammen, kan omsorgsdagene fordeles forholdsmessig mellom foreldrene.

      Retten til omsorgspenger gjelder som hovedregel til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.

      Kronisk syke eller funksjonshemmede barn

      Når du har barn med epilepsi, og dette medfører en høyere risiko for fravær fra arbeid, kan du søke om ekstra omsorgsdager. Hver forelder kan få 10 ekstra omsorgsdager hvert kalenderår per kronisk syke eller funksjonshemmede barn.

      Når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder også retten til omsorgsdager til og med det året barnet fyller 18 år.

      Les mer om ekstra omsorgsdager på nav.no

    • Opplæringspenger

      Har du omsorgen for et barn med epilepsi, kan du få opplæringspenger når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet. Opplæringspengene skal kompensere for tapt lønnsinntekt når du gjennomgår opplæring ved, eller i regi av, en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at du skal kunne ta deg av og behandle barnet ditt. Opplæringspenger kan gis til begge foreldrene samtidig, og det er ingen tidsbegrensning for ytelsen. Stønaden kan også gis selv om barnet har fylt 18 år.
      Les mer om opplæringspenger på nav.no

    • Pleiepenger for pleie av sykt barn

      Pleiepenger kan erstatte tapt arbeidsinntekt hvis du må være hjemme med et barn under 18 år som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte. Du kan også få pleiepenger når du må oppholde deg på helseinstitusjon mens barnet er innlagt.

      Hvert barn har en pleiepengekonto på 1300 dager. Dersom det er behov for det, kan begge foreldrene få pleiepenger samtidig, men man bruker da av samme konto. Pleiepenger kan også graderes ned til 20 prosent. Hvis barnet går på skole, i barnehage eller har annen etablert tilsyns- eller avlastningsordning, reduseres pleiepengene ut fra hvor mye tilsyn barnet har. Ved graderte pleiepenger kan disse benyttes sammenhengende i maksimalt 10 år, og kun frem til fylte 18 år.

      Pleiepenger regnes ut tilsvarende sykepenger ved egen sykdom. Første året vil pleiepenger tilsvare 100 prosent lønn. Etter ett år (260 dager), reduseres kompensasjonen til 66 prosent.

      Pleiepenger kan ytes fra første dag. Når du søker om pleiepenger for inntil 8 uker, må legeerklæringen fylles ut av en sykehuslege. Etter 8 uker med pleiepenger må det søkes på nytt. Da kan alle leger i spesialisthelsetjenesten fylle ut legeerklæringen.

      Hvis pleiepengekontoen er brukt opp, og det oppstår en livstruende sykdom eller skade som gjør at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, kan man likevel få pleiepenger. Dette gjelder likevel ikke dersom sykdommen eller skaden er varig.

    • Hjelpestønad / forhøyet hjelpestønad

      Hjelpestønad

      Når man har behov for tilsyn og pleie på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning, kan man søke om hjelpestønad. Hjelpestønad gis når pleien eller tilsynet blir utført av privatpersoner, det vil si ektefeller, barn, foreldre, slektninger, naboer eller andre. Pleie- og tilsynsbehovet kan blant annet være at man trenger hjelp til personlige gjøremål, eller det kan være behov for ekstra stimulering, opplæring og trening. Hjelpestønad innvilges etter ulike satser, basert på behovet. Voksne med pleie- og tilsynsbehov kan innvilges sats 1.

      Forhøyet hjelpestønad

      Forhøyet hjelpestønad skal sette foreldre i stand til å pleie et barn under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som dekkes av hjelpestønad sats 1. Hovedregelen er at barnet bor hjemme, men det er også mulig å få hjelpestønad selv om barnet ikke bor hjemme hele tiden.
      Forhøyet hjelpestønad gis ut fra den totale arbeidsbelastning som følge av barnets tilsyns- og pleiebehov, ikke ut fra ekstrautgifter. Ved vurdering av behov og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

      • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
      • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
      • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
      • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

      Les mer om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad på nav.no.

    • Omsorgslønn

      Hvis du som pårørende har særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor barn, ektefelle eller andre, kan du søke om omsorgslønn. Omsorgslønn skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre tyngende omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste, omsorgsoppgaver som ellers ville måtte utføres av kommunen. Omsorgslønn kan også kombineres med hjelpestønad, hjemmehjelp og/eller avlastning.

      Det er ingen lovfestet rett til omsorgslønn, men kommunene har en plikt til å tilby ordningen. Det er en forutsetning at omsorgslønnen anses for å være det beste omsorgstilbudet til den enkelte. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med den som yter omsorgen og eventuelt omsorgsmottaker. Det er de enkelte kommunene som finansierer og administrerer tjenesten. Kommunene praktiserer derfor omsorgslønn ulikt, både når det gjelder tilmåling av timer og timesatsen.

      Denne tjenesten er ikke økonomisk behovsprøvd, og er heller ikke en reel kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Hvor mye omsorgslønn som innvilges, skal avhenge av hvor tyngende og hvor nødvendig omsorgsarbeidet er. Ved tilmålingen av omsorgslønn foretar kommunen også en helhetsvurdering opp mot andre ytelser, for eksempel avlastning, støttekontakt og hjelpestønad.

      For mer informasjon om omsorgslønn, se helsenorge.no.

  • Rettigheter til omsorg og bistand

    Noen ganger kan man ha behov for hjelp til omsorg og bistand i hverdagen. Avhengig av omfanget av behovet og livssituasjonen, finnes det flere forskjellige ordninger som kan være aktuelle. Her forklarer vi noen slike ordninger.

    • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

      Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningen kan i noen grad erstatte behovet for andre tjenester, som for eksempel hjemmehjelp, avlastning og støttekontakt, men kan også gis sammen med disse. BPA skal gi deg som bruker en større mulighet til å styre tjenestene og hverdagen din selv, og skal dermed bidra til at du får et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv.

      Utgangspunktet for måten å organisere denne tjenesten på er brukerstyring. Det vil si at kommunen setter rammene for bistanden som tildeles, mens det er du selv som har ansvaret for å styre assistentene og å gi dem opplæring. Du er selv arbeidsleder, og kan selv organisere hjelpen slik at den gir deg et mer aktivt og selvstendig liv.

      Også brukere som ikke selv er i stand til å fungere som arbeidsleder kan få BPA. Kommunen kan blant annet tilby en tilsvarende ordning til familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Da er det foreldrene som tar arbeidslederrollen. Psykisk utviklingshemmede kan også få BPA selv om de ikke kan påta seg arbeidslederrollen alene.

      Les mer om brukerstyrt personlig assistanse på helsenorge.no.

    • Avlastning

      Kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. For eksempel til familier som har barn med funksjonshemning. Det finnes flere forskjellige avlastningsløsninger, og det viktigste er å finne en løsning som passer for familiens situasjon. Avlastningsordningene kan enten være kommunale eller private. Noen ønsker en individuell avlastning. Dette kan da være at en enkeltperson eller en familie tar på seg oppgaven. Den som er avlaster, kan enten komme hjem til familien og hjelpe i hjemmet, eller barnet kan være hjemme hos avlasteren i tidsrommet. Det finnes også spesielle avlastningsenheter i kommunene.

      Omfanget på avlastningen varierer etter behov, og avhenger om når på døgnet eller i uken behovet er størst.

      Du kan lese mer om avlastning på helsenorge.no.

    • Støttekontakt

      Barn og voksne som har behov for hjelp til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid, kan søke kommunen om å få støttekontakt. En støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe andre til å delta i kulturelle eller sosiale aktiviteter, fritidstilbud osv. For eksempel kan støttekontakten komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter.

      En støttekontakt kan være en meget god hjelp for å unngå en isolert tilværelse. Støttekontakten er lønnet av kommunen. Ordningen har ingen egenandel, men den enkelte må selv dekke utgiftene ved fritidsaktiviteter.

      Støttekontakten kan enten være en person du kjenner fra før, eller kommunen kan hjelpe deg å finne en egnet støttekontakt.

      Hvis du ønsker å få en støttekontakt, ta kontakt med kommunen der du bor.

      Les mer om støttekontakt på helsenorge.no.

  • Rettigheter til transport

    Mange mennesker med epilepsi opplever at transport kan være utfordrende. Har du mistet førerkortet, eller ikke kan benytte kollektivtransport på grunn av epilepsien, så finnes det noen ulike transportordninger avhengig av målet med reisen.

    • Tilrettelagt transport (TT-kort) – fritidsreiser

      TT-kortordningen er et tilbud for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy. TT-kort skal gi mulighet til fritidsreiser, slik at man kan leve sosiale og selvstendige liv, selv om man ikke kan ta kollektivtransport. Med TT-kort får du dekket et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Det er kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for ordningen og som fastsetter kriteriene for hvem som kan få TT-kort. Dette gjør at ordningen varierer mellom fylkene. For å få korrekte opplysninger må du henvende deg til din kommune eller fylkeskommune.

    • Pasientreiser

      Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du som regel få dekket reisen gjennom Pasientreiser. Hvilke reiser som dekkes, avhenger av avstanden til behandlingsstedet og kostnader. Når du får dekket pasientreiser, betaler du en egenandel for hver reise, om du ikke har frikort eller fritaksgrunn.

      For mer informasjon om hvilke reiser som dekkes, se helsenorge.no.

    • Arbeids- og utdanningsreiser

      For noen personer med epilepsi kan mangelen på førerkort, eller utfordringer med å ta offentlig transport, gjøre det vanskelig å komme seg til og fra arbeid. Arbeids- og utdanningsreiser er en ordning for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ta kollektivt til jobb eller utdanning. Også personer som mister førerkortet på grunn av epilepsi, og som ikke kan ta kollektivt til og fra arbeid eller utdanning, kan få Arbeids- og utdanningsreiser. Med Arbeids- og utdanningsreiser får man dekket reisen med taxi, mot en mindre egenandel. Arbeids- og utdanningsreiser gjelder bare til ordinært arbeid, og man kan ikke få ordningen om man mottar full ytelse til livsopphold fra NAV (f.eks. 100 % uføretrygd eller 100 % arbeidsavklaringspenger), da vil man måtte søke støtte til reiseutgifter ved arbeidsrettede tiltak.

      De kan lese mer om arbeids- og utdanningsreiser på nav.no.

    • Støtte til reiseutgifter ved arbeidsrettede tiltak

      NAV kan dekke nødvendige reiseutgifter til daglig reise når man deltar på arbeidsrettede tiltak 

      Man søker da dette som en tilleggsstønad til arbeids-avklaringspenger eller tiltakspenger. Man får som hovedregel dekket billigste transportmiddel, men hvis man på grunn av funksjonshemning ikke kan benytte tilgjengelig offentlig transport, kan NAV godkjenne høyere stønad som også dekker taxi.

  • Hjelpemidler

    Det finnes mange forskjellige typer hjelpemidler. Ved epilepsi er det særlig ulike varslingshjelpemidler eller hjelpemidler i hjemmet, som kan være aktuelt. Behovene for hjelpemidler er likevel svært individuelle, det kan derfor være lurt å snakke med fastlegen din om hvilke behov du opplever og hvor du skal henvende deg for å søke hjelpemidler i din kommune.

    • Epilepsialarmer

      Det finnes flere ulike epilepsialarmer. I hovedsak kan man dele alarmene inn i stedbundne og portable epilepsialarmer.

      • Stedbundne epilepsialarmer

        Eksempler på stedbundne epilepsialarmer er fallalarm som virker innen en gitt radius. Disse er ofte svært like de vanlige trygghetsalarmene, men sender også automatisk ut varsler ved anfall. Stedbundne alarmer brukes også for å oppdage anfall om natten og under søvn, for eksempel kan de varsle ved lyd, risting eller fuktighet i sengen. Dersom alarmen går, vil den sende signal til pårørende eller til offentlig hjelpeapparat, avhengig av hva den er forhåndsinnstilt til.
      • Portable epilepsialarmer (GPS)

        Det finnes også portable epilepsialarmer. Disse fungerer som fallalarmer eller selvrapporteringsalarmer, men kan brukes også utenfor hjemmet. Alarmene er utstyrt med GPS slik at de kan gi beskjed til pårørende eller andre om hvor du befinner deg når alarmen går. Her er det variasjoner i hvilken grad kommunen tar imot varsling, eller om dette må overlates til pårørende.
    • Hjelpemidler i hjemmet

      Noen mennesker har i tillegg til sin epilepsi en grad av kognitive utfordringer. Det kan for eksempel gjelde hukommelse eller utfordringer med å strukturere dagen. Opplever du denne type utfordringer, kan dagsplanleggere, informasjonsklokker eller andre hjelpemidler være nyttig. Ved epilepsi kan det også være nyttig med automatiske stoppekraner og komfyrvakt.

    • Hvem skal jeg kontakte?

      Når du, eller noen av dine nærmeste, får behov for et hjelpemiddel, kan kommunehelsetjenesten kontaktes.

      Vanligvis er det en ergoterapeut, fysioterapeut, PP-tjenesten eller legen din som hjelper deg med å søke. Hvis du trenger hjelpemidler på arbeidsplassen, tar du kontakt med arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten, eventuelt NAV.

      Kontakt Hjelpemiddelsentralen i ditt fylke for mer informasjon om hjelpemidler.

  • Førerkort

    Av hensyn til trafikksikkerheten er det strenge helsekrav knyttet til å ha førerkort. Epileptiske anfall under kjøring kan ha alvorlige konsekvenser, derfor har førerkortforskriften et eget kapittel om helsekravene knyttet til epilepsi og epilepsilignende anfall (kapittel 8). Helsekravene er forskjellig avhengig av førerkortgruppe:

    Førerkortgruppe 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbil, moped, motorsykkel, traktor og beltevogn)

    Førerkortgruppe 2 og 3: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE (kjøretøy tyngre enn 3500 kg, minibuss, buss, utrykningskjøretøy og andre kjøretøy som krever kjøreseddel eller kompetansebevis)

    På disse sidene har vi samlet litt informasjon om førerkort. Du kan også bestille vår førerkortbrosjyre for mer informasjon

    • Helsekrav for førerkortgruppe 1

      For vanlig personbil og de lettere førerkortene i gruppe 1, er det generelle helsekravet 5 års anfallsfrihet. Det betyr at man ikke kan få varig førerkort før man har vært anfallsfri i 5 år. Man vil som regel få førerkortet mye tidligere, men frem til man har vært anfallsfri i 5 år vil det være krav om jevnlig oppfølging og helseattester. Hvor lenge du må være anfallsfri før du kan få førerkort, avhenger av anfallssituasjonen og type anfall.

      Enkeltstående epileptisk anfall med kjent årsak som er behandlet

      Epileptiske anfall kan oppstå i særlige tilfeller uten at man har epilepsi, for eksempel ved dehydrering, søvnmangel, stress eller som følge av andre sykdommer, ulykker eller rus. I tilfeller hvor årsaken er kjent og behandlet, og nevrolog vurderer at det er en lav risiko for at nye anfall vil oppstå, kan man få førerkortet etter 6 måneder.

       

      Enkeltstående uprovosert epileptisk anfall

      Får du et første epileptisk anfall uten at man vet årsaken til anfallet, men hvor det er sannsynlig at årsaken til anfallet er epilepsi, kreves det at du er anfallsfri i 1 år før du kan få førerkort. Nevrolog må i helseattesten bekrefte en lav risiko for nye anfall.

       

      To eller flere epileptiske anfall

      Har du hatt mer enn ett epileptisk anfall, regner man med at du har epilepsi, og dermed en forhøyet risiko for å få nye anfall. For å ha førerkort, kreves det derfor at du er anfallsfri i 1 år. Etter 1 års anfallsfrihet må du ha helseattest fra nevrolog som bekrefter en lav risiko for nye anfall.

      Epilepsianfall bare under søvn

      Hvis anfallene dine kun oppstår mens du sover, vil du kunne få førerkort når anfallssituasjonen har vært stabil over lengre tid. Det kreves da at du ikke har hatt anfall i våken tilstand på 1 år. Nevrolog må bekrefte anfallsmønstret ditt og vurdere at det er lav risiko for nytt anfall i våken tilstand.

      Fokale epileptiske anfall uten påvirkning av bevisstheten

      Har du kun anfall av typen som aldri påvirker bevisstheten din, kan du oppfylle helsekravet. For å kunne få førerkortet, kreves det at nevrolog bekrefter at bevisstheten og kjøreevnen din aldri blir påvirket under anfall, og at anfallsmønstret ditt har vært uforandret i minst 1 år.

      Psykogene eller funksjonelle anfall (PNES)

      Har du kun PNES-anfall, uten vanlige epileptiske anfall, er helsekravet oppfylt etter 3 måneder uten anfall, dersom relevant spesialist vurderer at det er lav risiko for nytt anfall.

      Epileptisk anfall under legestyrt nedtrapping eller egenseponering der behandling gjenopptas

      Får du anfall mens du forsøker å trappe ned på medisinene, må det gå 3 måneder fra du har gjenopptatt medisinene til du igjen kan kjøre. Det kreves også at nevrolog vurderer at det er lav risiko for at flere anfall vil gjenoppstå.

    • Epilepsimedisiner og førerkort

      Ved stabil medisinering er epilepsimedisiner normalt ingen hindring for å kunne kjøre bil. Det vil derfor sjelden være behov for å søke dispensasjon.

      Har du glemt å ta medisinene, eller ikke har kunnet ta medisinene over en kort periode, bør du snakke med legen din før du igjen kjører.

      Nedtrapping og endringer i medisinering

      Når du gjør endringer i medikamentdoser er det en større fare for anfall eller bivirkninger som kan påvirke kjøreevnen. Du skal derfor aldri kjøre bil i den tiden du gjør medikamentendringer, og i 3 måneder etter endringen. Helsekravet for førerkort er derfor først oppfylt 3 måneder etter du er ferdig med endringen eller nedtrappingen.

    • Helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3

      For de tyngre førerkortklassene 2 og 3 er helsekravet svært strengt. Her kreves det 10 års anfallsfrihet og 10 år uten bruk av epilepsimedisiner. Det er få dispensasjonsmuligheter for denne type førerkort.

      Unntakene fra regelen er ved ett enkeltstående anfall hvor årsaken er kjent og nevrolog vurderer svært lav risiko for nye anfall. Da kan man få førerkortet tilbake etter 3 år. For enkeltstående uprovoserte anfall kreves det 5 års anfallsfrihet. For personer som kun har PNES-anfall, er kravet for de tyngre førerkortklassene også 5 års anfallsfrihet.

      Har man som barn hatt Benign barneepilepsi eller Rolandisk epilepsi, gir dette ingen begrensninger for tyngre førerkort. I de få tilfellene hvor man har brukt epilepsimedisiner etter barnealderen, er likevel helsekravet først oppfylt når man har gått 10 år uten epilepsimedisin.

    • Saksgang og praktisk informasjon

      Får du epileptiske anfall, oppfyller du ikke lenger kravene til førerkort. Dette gjelder selv om du ikke har fortalt lege om anfallet, eller legen ikke har fortalt deg at du ikke kan kjøre bil. Når du som sjåfør setter deg inn i en bil, er det alltid du som har ansvaret for at du oppfyller kravene for førerkort.

    • Inndragning av førerrett

      Legen har en lovpålagt plikt til å melde fra til fylkesmannen hvis du ikke lenger oppfyller helsekravet til førerkort. Fylkesmannen skal deretter vurdere hvorvidt det skal meldes fra til politiet om inndragning av førerkort. Legen er pliktig til å gi deg beskjed om at kjøring er ulovlig også under saksbehandlingen hos fylkesmannen.

      I de tilfeller hvor man regner med at helsekravet igjen vil være oppfylt innen 6 måneder, kan legen velge å bare gi deg en advarsel om at førerkortet ditt er midlertidig ugyldig, uten å sende melding til fylkesmannen.

    • Dispensasjon fra helsekravene

      Fra 2016 er helsekravene blitt mer spesifisert i forskriften, og legene har dermed fått et større ansvar for å vurdere hver enkelt person. Det er derfor i mindre grad nødvendig å søke dispensasjon. Hvis du likevel mener at din situasjon tilsier at du burde kunne kjøre bil selv om du ikke oppfyller helsekravet, kan du søke fylkesmannen om dispensasjon. Da sender du selv inn en søknad til fylkesmannen med en grundig attest fra nevrolog, med informasjon om blant annet tidspunkt for siste anfall, type anfall, eventuelle omstendigheter rundt anfallet, resultater av eventuelle spesialundersøkelser som EEG/CT/MR, antatt årsak og vurdering av risiko for nye anfall. Ditt behov for førerkort vil ikke være en del av vurderingen til fylkesmannen.

      Det er fylkesmannen i ditt hjemfylke som vurderer søknaden om dispensasjon. Får du avslag fra fylkesmannen, kan du klage på vedtaket. Etter at du har klaget, vil fylkesmannen gå gjennom saken og eventuelle nye opplysninger på nytt, og vurdere om det er grunnlag for å endre vedtaket. Opprettholdes vedtaket, sender fylkesmannen saken videre til Helseklage for behandling.

    • Tilbakelevering av førerkortet

      Når du igjen oppfyller helsekravet, trenger du en helseattest fra nevrolog som bekrefter dette. Helseattesten leveres politiet, som skal vurdere den. Hvis alt er i orden, oversender politiet helseattesten til Trafikkstasjonen, som skriver ut et nytt førerkort. Hvis opplysningene i helseattesten derimot gjør at politiet er i tvil om hvorvidt helsekravene faktisk er oppfylt, sender de saken til fylkesmannen for vurdering, noe som ofte har lang saksbehandlingstid. Det er derfor viktig at helseattesten er korrekt og fullstendig utfylt, slik at det kan gjøres en god vurdering på stedet. Det skal normalt ikke være behov for ny oppkjøring.

      I helseattesten skal legen fylle ut anbefalt varighet på førerkortet. De fleste vil derfor få et førerkort med begrenset varighet, hvor førerkortet må fornyes etter en gitt tid. Når førerkortet skal fornyes, kreves det ny helseattest. Helseattesten ved fornyelse trenger ikke komme fra nevrolog, men kan fylles ut av fastlegen. Etter 5 års anfallsfrihet kan du få varig førerkort for lettere førekortklasser.

      Mer informasjon om helsekravene til førerkort finner du i Førerkortveilederen på helsedirektoratet.no.

  • Arbeidslivsrelaterte rettigheter

    Det finnes ingen fasitsvar for hvordan arbeidslivet er med epilepsi. Det avgjørende er hvilke konsekvenser din epilepsi gir, og hva dine behov er. Har du behov for tilrettelegging eller fleksibilitet, er det viktig å være åpen med arbeidsgiver om dette. Gjennom å samarbeide og å være løsningsorientert, kan man ofte finne gode løsninger.

    Det er kun noen få stillinger hvor helsekrav utelukker en aktiv epilepsi, for eksempel arbeid på oljeplattform, som transportarbeider eller pilot. På den andre siden kan det være stillinger som ikke egner seg basert på din individuelle helsesituasjon, og det er derfor viktig at du tenker gjennom dine arbeidsmuligheter.

    Har du nettopp fått epilepsi, er det ingen automatikk i at du skal holde deg borte fra jobb, men det kan være lurt å ha dialog med arbeidsgiver for sammen å finne tilbake til hverdagen. Hva konsekvensene av epilepsien blir for deg, vet man kanskje ikke med en gang, men mange fortsetter å stå i jobb uten noen større form for tilrettelegging. God kommunikasjon med arbeidsgiver øker sjansen for å finne løsninger hvis noe skulle oppstå. Snakk åpent med arbeidsgiver, og gjør avtaler om hvordan du ønsker at man skal reagere hvis du får et anfall på jobb. Ofte handler det mest om å gi litt informasjon og berolige med at man ikke trenger å gjøre så mye, slik at alle føler seg mer trygge i situasjonen.

    På disse sidene har vi samlet litt informasjon om rettigheter knyttet til arbeidsliv. Du kan også bestille vår arbeidslivsbrosjyre for mer informasjon. Arbeidslivsbrosjyren har egne kapitler til deg som er arbeidsgiver, arbeidssøker og arbeidstaker.

    • Tilrettelegging på arbeidsplassen

      Individuell tilrettelegging på arbeidsplassen kan for eksempel være fysisk tilrettelegging på arbeidsstedet, individuelle hjelpemidler eller organisatorisk eller miljømessig tilrettelegging (som for eksempel tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid). Dette er tilrettelegging hvor arbeidsgiver legger til rette direkte for den enkeltes utfordringer, slik at man kan utføre sin jobb.

      Retten til individuell tilrettelegging er festet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12. Denne pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for nedsatt funksjonsevne så langt det er mulig, og såfremt tilrettelegging ikke innebærer en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsplassen. Arbeidsgiver har rett til å velge blant egnede tiltak, og arbeidstaker har en plikt til å prøve ut de egnede tiltakene som arbeidsgiver foreslår.

      For å kompensere for tilleggskostnader i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass, kan det søkes om Inkluderingstilskudd eller Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for tilrettelegging i IA-bedrifter.

      Har du behov for hjelp til å komme ut i arbeid, eller står i fare for å falle ut av arbeidet, kan du få en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale fra NAV. Avtalen skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver regelmessig oppfølging og bistand.

    • Tilskudd ved fravær eller redusert produktivitet

      Har du et høyere sykefravær eller behov for mer fleksibilitet i arbeidsdagen på grunn av anfall eller utmattelse etter anfall, finnes det ordninger som skal forhindre at arbeidsgiver sitter igjen med ekstra kostnader.

      Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykepenger

      Dersom du har en epilepsi som medfører risiko for økt sykefravær, kan NAV dekke sykepengene fra første sykedag. Dette skal bidra til at arbeidsgiver ikke har ekstra utgifter ved å ansette personer som har høyere sykefravær grunnet kronisk sykdom.

      Varig lønnstilskudd

      Hvis du på grunn av varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne ikke kan yte fullt ut i en stilling, for eksempel fordi du jobber saktere eller har behov for flere pauser i løpet av dagen, kan arbeidsgiver få et lønnstilskudd som kompenserer for den reduserte produktiviteten. Varig lønnstilskudd kan gis både ved ansettelse av en person som har disse utfordringene, eller når en ansatt står i fare for å falle ut av arbeidet. Med varig lønnstilskudd er man ansatt i en ordinær stilling, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og har de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere, men arbeidsgiver får et tilskudd til lønn som kompenserer for det man som arbeidstaker ikke kan yte. Lønnstilskuddet skal ikke brukes til å jobbe deltid, men som en kompensasjon for nedsatt produktivitet.

      Midlertidig lønnstilskudd

      Sliter du med å komme inn i arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, finnes det også et midlertidig lønnstilskudd. I likhet med varig lønnstilskudd, gir dette lønnstilskuddet arbeidsgiver en kompensasjon for lavere produktivitet, men gjelder kun for en begrenset tidsperiode. Midlertidig lønnstilskudd kan også fås ved midlertidig ansettelser og i deltidsstillinger.

    • Arbeidsrettet rehabilitering (ARR)

      Arbeidsrettet rehabilitering er et rehabiliteringstilbud som skal gi hjelp til å mestre de helserelaterte og sosiale utfordringene som hindrer deg i å delta i arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering kombinerer helsefremmende rehabilitering med tiltak rettet mot arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering finnes både som dagrehabilitering og som lengre rehabiliteringsopphold ved en rekke rehabiliteringsinstitusjoner rundt om i hele landet. Arbeidsrettet rehabilitering kan være aktuelt hvis du er sykmeldt og/eller har fått arbeidsevnen din nedsatt, slik at du har vanskeligheter med å skaffe deg eller beholde arbeid. Det er NAV som, sammen med deg, vurderer om du har behov for tiltaket.

    • Andre tiltak

      I tillegg til de overnevnte tilretteleggingene og tiltakene finnes det også muligheter for å få hjelp til opplæring og bistand i arbeidsoppgaver. Det finnes også en rekke hjelpemidler knyttet til arbeidsliv. Hjelpemiddelsentralen i ditt fylke kan kontaktes for å finne ut hva som kan være nyttige hjelpemidler i ditt tilfelle.

Hjelp oss å sikre gode rettigheter

Alle som berøres av epilepsi skal bli godt ivaretatt.
Meld deg inn i Norsk Epilepsiforbund og gi oss slagkraft i det politiske arbeidet.

Bli medlem

Hjelp oss å sikre gode rettigheter

Alle som berøres av epilepsi skal bli godt ivaretatt.
Meld deg inn i Norsk Epilepsiforbund og gi oss slagkraft i det politiske arbeidet.

Bli medlem

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Kontakt oss: