Hvilke rettigheter har du?

Epilepsi har mange ulike uttrykk, og konsekvensene av epilepsien er forskjellig fra person til person, derfor utløser diagnosen epilepsi sjeldent automatiske rettigheter. Det er de individuelle konsekvensene epilepsien har for deg, som er avgjørende. Disse konsekvensene kan i mange tilfeller gi rett til ulike hjelpemidler, sosiale ytelser, stønader eller arbeidsrelaterte ytelser eller tilrettelegging.

Når du søker ulike ytelser eller tjenester er det viktig at søknaden tydelig viser hvordan de konsekvensene som epilepsien har for deg, gjør at du oppfyller inngangsvilkårene for det du søker. I mange tilfeller skal man også legge med legeerklæringer og annen dokumentasjon. Da er det viktig at også disse beskriver din epilepsi og dine behov, og ikke bare dokumenterer at du har diagnosen epilepsi.

Her har vi samlet noen av de rettighetene som ofte kan være aktuelle for personer med epilepsi.

  • Ansvarsgruppe, koordinator og individuell plan

    Når du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, kan det ofte bære utfordrende å selv måtte koordinere og passe på at alle involverte har samme informasjon. Det finnes derfor en rekke verktøy som skal gjøre koordineringen og samarbeidet mellom dine tjenester bedre.

    • Ansvarsgruppe

      Ansvarsgruppen består av tjenesteytere som du er i kontakt med og som du ønsker skal delta i gruppen, i tillegg til deg og/eller pårørende. Hensikten med ansvarsgruppe er å bidra til samarbeid og kommunikasjon mellom deg og de ulike tjenesteyterne. Ansvarsgruppe er ikke regulert i lov eller forskrift, og søkes derfor ikke om. Dersom det ikke er tilstrekkelig med kun ansvarsgruppe, kan man søke kommunen om koordinator, individuell plan eller begge deler.

    • Koordinator

      Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan og få en koordinator (Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og Helse- omsorgstjenesteloven § 7-2). Kommunen vil bistå med å oppnevne en koordinator. Noen kommuner har egne koordinatorer som kan benyttes, men ofte vil en av personene i ansvarsgruppen få denne rollen. Ditt ønske skal vektlegges ved valg av koordinator. Koordinatoren skal sikre at tjenestene som du mottar, er samordnet.

    • Individuell plan (IP)

      Individuell plan er ment om et verktøy for samarbeidet mellom deg og tjenesteyterne, og tjenesteyterne imellom. Formålet er at du skal få et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Dine mål, ønsker og behov skal være utgangspunktet for den individuelle planen, og den skal inneholde det som skal til for å nå målene og hvem som skal bidra med hva. Det er derfor viktig at du deltar aktivt i utarbeidelsen av planen. Pårørende skal også gis anledning til å medvirke dersom du selv ønsker dette.

  • Hjelp fra kommunen til omsorg og bistand

    Noen ganger kan man ha behov for hjelp til omsorg og bistand i hverdagen. Avhengig av omfanget av behovet og livssituasjonen, har kommunene forskjellige ordninger som kan være aktuelle. Her forklarer vi noen slike ordninger.

    • Støttekontakt

      Ønsker du en mer aktiv fritid, eller å komme deg ut av en isolert tilværelse? Personer som på grunn av funksjonshemning, alder eller sosiale problemer trenger hjelp til å få en aktiv fritid, kan søke om støtte- eller fritidskontakt. Kommunen skal bistå med å skaffe deg en aktuell person, dersom du får innvilget dette. Støttekontakten tilbyr blant annet sosialt samvær og ledsagelse til ulike fritidsaktiviteter. Tjenesten skal hjelpe til med økt aktivitet utenfor eget hjem, til å utvide sosiale nettverk og utvikle sosiale ferdigheter.

    • Avlastning

      Pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan søke om avlastning. Avlastningen skal gi pårørende mulighet til å ivareta egen helse, andre familiemedlemmer, jobb eller studier og sosialt nettverk. For noen kan avlastning være et viktig forebyggende tiltak for å få hvile og hindre ytterligere påkjenninger og utmattelse. Avlastning tilbys i alle kommuner og kan organiseres på ulike måter, ut fra familiens situasjon. Det kan være timebasert om dagen, om natten, hele døgnet, over flere dager, og på ulike steder. Noen har avlastning hjemme, i et annet privat hjem eller i en avlastningsbolig. Noen benytter familiemedlemmer, venner eller fagpersoner rundt barnet som avlastere. Tilbudet om avlastning er gratis.

    • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

      Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere kommunale tjenester på. Det kan innebære personlig og praktisk hjelp både i og utenfor hjemmet. Hensikten med BPA er å bidra til et aktivt og mest mulig uavhengig liv for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom hjelp til for eksempel: personlig stell/hygiene, matlaging, praktisk hjelp i hjemmet, transport eller ledsager på aktiviteter. Personen med behov for assistanse styrer sin egen hverdag og påtar seg arbeidslederansvar for sine assistenter. Pårørende kan også være arbeidsleder når barn eller voksne ikke kan påta seg denne rollen selv. Helsedirektoratet har utarbeidet en opplæringshåndbok om BPA – alle som vil søke eller har et vedtak om BPA, anbefales å lese denne.

    • Ledsagerbevis

      Et ledsagerbevis gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangement, transportmidler og liknende der ordningen aksepteres. Du må betale for deg selv på vanlig måte. Kommunene skal ha informasjon om hvilke steder ledsagerbeviset aksepteres. Du kan også henvende deg direkte til arrangøren eller tilbyderen med spørsmål om de aksepterer ledsagerbevis.

    • Omsorgsstønad

      Du kan søke om omsorgsstønad hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Ordningen omfatter både omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen. Det forutsettes at det er søkt om hjelpestønad fra NAV i forkant av søknad om omsorgsstønad. Omsorgsstønad blir vurdert opp mot hjelpestønad og eventuelle andre tjenester man får fra kommunen, samt om dette er den mest hensiktsmessige ordningen for den som har behov for hjelpen.

    • Psykisk helsehjelp i kommunen

      Kommunene tilbyr ulik oppfølging til personer som har psykiske vansker. Blant annet kan de tilby støttesamtaler, kurs, oppsøkende team, rask psykisk helsehjelp og andre tilbud innenfor rus og psykisk helse. For mer informasjon om hva som kan være aktuelt i din situasjon, kan du lese mer om aktuelle tilbud på din kommunes hjemmeside.

    • Hjemmesykepleie

      Hjemmesykepleien kan bistå deg med hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende. Hjemmesykepleien er gratis.

    • Praktisk bistand – Hjemmehjelp – Mat på døra osv.

      Praktisk bistand, også kalt hjemmehjelp er en tjeneste til deg som på grunn av sykdom eller andre helseutfordringer har behov for ulik praktisk hjelp i hverdagen. Hjelpen kan omfatte personlig stell, rengjøring, matlevering og lignende. Det betales en timepris for tjenesten ut fra inntekten du har.

  • Hjelp til ekstrautgifter på grunn av epilepsien

    For enkelte kan epilepsi føre til at man får en del ekstrautgifter knyttet til sykdommen. Medisinske utgifter skal i hovedsak dekkes gjennom frikortsystemet, men dersom det er andre utgifter som oppstår finnes det enkelte støtteordninger.

    • Grunnstønad

      Dersom du har løpende ekstrautgifter som følge av varig sykdom, skade eller funksjonshemning, kan du søke om grunnstønad. Det gis ikke grunnstønad til engangsutgifter. Tilstanden må være varig, med det menes 2-3 år eller mer. Utgiftene må som hovedregel dokumenteres med kvitteringer for en periode på minimum tre måneder, men kan i noen tilfeller dokumenteres med en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende ekstrautgiftene. Ekstrautgiftene må tilsvare minimum grunnstønad sats 1, utover det som er normale utgifter (jfr. Forbruksforskningsinstituttet SIFO sitt referansebudsjett, hvor man finner alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold). Det er seks ulike satser. For noen kan epilepsi føre til at man får en del ekstrautgifter grunnet sykdommen og/eller tilleggsutfordringer. Noen får medisinsk behandling i form av ketogen diett, som kan være en svært kostbar diett. Ekstrautgifter til klær, sko og sengetøy kan oppstå grunnet en anfallssituasjon som medfører urinavgang/avføring eller anfall med fall og skader, og som fører til hyppig skift, vask, slitasje og ødeleggelser. For andre kan det oppstå et økt behov for, og ekstrautgifter til, transport eller tilrettelagt transport fordi en ikke kan gå alene eller benytte kollektivtransport. Andre kan ha ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.

    • Tannhelse

      Skader som følge av anfall, og bivirkninger av enkelte epilepsimedisiner, kan føre til at noen har behov for ekstra tannbehandling.

      Barn, psykisk utviklingshemmede og personer som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, får gratis behandling av den offentlige tannhelsetjenesten. Voksne må i utgangspunktet betale for tannlege selv, men i tilfeller hvor tannskader skyldes epilepsianfall, eller er et resultat av kjente bivirkninger fra epilepsimedisiner, kan du få et bidrag fra Helfo til dekning av tannbehandlingen.

      Det er tannlegen som vurderer om du har rett til støtte. Mange tannleger og tannpleiere har avtale med Helfo om direkte oppgjør. De får da refundert den delen av behandlingen som Helfo dekker, og dette trekkes derfor fra på regningen din. Dersom tannlegen ikke har slik avtale, men vurderer at du fyller vilkårene for å få refundert utgifter, skal de fylle ut et skjema som du selv sender inn til Helfo med søknad om refusjon.

      Har du dårlig råd, kan du, etter sosialtjenesteloven, søke NAV om støtte til tannbehandling.

      For nærmere informasjon, se vår brosjyre om Epilepsi og tannhelse.

    • Botilbud og støtte til bolig

      • Omsorgsboliger

      Omsorgsboliger er boliger som er tilpasset, tilrettelagt og bemannet for at syke, funksjonshemmede og andre med helseutfordringer skal kunne bo for seg selv. Du må betale husleie til kommunen for omsorgsboliger.

      • Kommunal bolig

      Du kan søke om å leie kommunal bolig om du har problemer med å skaffe bolig på det private boligmarkedet på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold. Kommunene har ulike kriterier til søkere, og du finner informasjon om dette og søknadsskjema på kommunens nettside. Oppfyller du kravene og blir prioritert, vil du få tilbud om leie av en kommunal bolig.

      • Statlig bostøtte

      Statlig bostøtte er en behovsprøvd støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen. Husbanken fatter vedtak, men det er kommunen som behandler søknaden og har all kontakt med deg som søker. På Husbankens nettsider kan du se hvem som kan få bostøtte, hvilke krav som gjelder for boligen og hvilke inntektsgrenser som gjelder. Du kan også prøve bostøttekalkulatoren.

      • Kommunal bostøtte for leietakere av kommunal bolig

      Bostøtte for kommunale leietakere er behovsprøvd. Støtten beregnes på bakgrunn av husstandens boutgifter, samlede inntekt og antall personer i husstanden.

      • Tilskudd til tilpasning av bolig

      Du kan søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at du kan fortsette å bo i den, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Det finnes både låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen din.

      • Andre låne- og tilskuddsordninger til bolig

      Husbanken /kommunen har flere ulike låne- og tilskuddsordninger til bolig. Kommunens saksbehandler vil kunne hjelpe til med å finne fram til de muligheter som finnes for deg.

  • Økonomisk støtte fra Nav til pleie og tilsyn

    • Hjelpestønad

      Hvis du trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning, kan du ha rett til hjelpestønad. Helsesituasjonen må dokumenteres av lege, og tilleggsopplysninger fra andre behandlere/instanser kan vedlegges der det er aktuelt. Det private pleieforholdet bør beskrives konkret og detaljert.

    • Utvidet hjelpestønad

      Foreldre til barn med kroniske sykdommer har ofte mange og omfattende pleie- og tilsynsoppgaver. Hjelpestønaden er ment å være en økonomisk kompensasjon til pårørende for dette ekstraarbeidet. Det er fire ulike satser som vurderes ut ifra hvor omfattende pleie- og tilsynsbehovet er. Når man søker utvidet hjelpestønad, bør man legge ved en detaljert oversikt over all tid man bruker på tilsyn, bistand og pleie til barnet, gjerne en døgnoversikt. Helsesituasjonen må dokumenteres av lege, og tilleggsopplysninger fra andre behandlere/instanser kan vedlegges der det er aktuelt.

    • Pleiepenger

      Pleiepenger erstatter tapt arbeidsinntekt når du må være borte fra jobb fordi du skal være sammen med et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade. Du kan også få pleiepenger etter fylte 18 år for personer med psykisk utviklingshemning. Pleiepengene graderes ut fra hvor mye barnet er i blant annet barnehage, skole eller andre organiserte tilbud, og ut fra hvor mye du kan jobbe.

    • Utvidet antall omsorgsdager (sykt barn-dager)

      Hvis du har barn med en kronisk sykdom eller en funksjonshemning, og dette fører til en høyere risiko for fravær fra arbeidet, kan begge foreldrene søke om å få 10 ekstra omsorgsdager hver per kalenderår for det syke barnet. Har du flere barn med kronisk sykdom eller funksjonshemning, har du rett til 10 ekstra dager for hvert barn. Du må søke for hvert av barna. Når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder også retten til omsorgsdager til og med det året barnet fyller 18 år.

    • Opplæringspenger

      Opplæringspenger erstattet tapt arbeidsinntekt når du må være borte fra jobb fordi du deltar i nødvendig opplæring fordi barnet ditt har en funksjonshemming eller langvarig sykdom. Opplæringen må gis ved en godkjent helseinstitusjon eller ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter, og må tilsvare minst 20 % av en uke. Du kan få opplæringspenger selv om barnet har fylt 18 år, så lenge barnet bor hjemme hos foreldrene.

  • Hjelpemidler

    Å leve med en epilepsidiagnose kan for noen innebære stor uforutsigbarhet i hverdagen og utgjøre en betydelig kilde til bekymring for både den som har epilepsi og de pårørende. Sykdommens uforutsigbarhet kan for enkelte legge begrensninger på selvstendighet og livskvalitet, og påvirke aktivitet og deltakelse i hverdagsaktiviteter. For noen kan det derfor være aktuelt å anskaffe tekniske hjelpemidler for bedre fungering i hverdagen.

    Det finnes ulike typer varslingssystemer eller alarmer med ulike funksjoner. Alle har styrker og svakheter. Anfallsalarmene varsler nærpersoner eller kommunalt hjelpeapparat via sender til mottakerens personsøker eller telefon. Noen utløses manuelt, mens andre utløses automatisk av ulike former for anfallssymptomer. Eksempler på anfallssymptomer kan være kramper, plutselige fall eller fukt i sengen fra urinavgang eller svette. For eksempel finnes det varslingssystemer som installeres i sengen dersom du har anfall på natten, eller som festes rundt håndleddet med GPS hvis du har anfall i aktivitet på dagtid. Det finnes også varslingssystemer som utløses ved bevegelse. For å vurdere hvilke anfallsalarmer som kan egne seg for deg, må det vurderes om alarmene som finnes, vil kunne varsle dine anfall. Målet er at du skal få nødvendige og hensiktsmessige hjelpemidler til rett tid, og oppleve trygghet i de aktivitetene som er viktige for deg.

    • Epilepsialarmer

      Alarmer som varsler anfall med kramper
      Alarmene varsler anfall med kramper. Noen alarmer er kun til bruk hjemme, mens andre kan brukes både inne og ute, og utløses automatisk ved krampeanfall. Alarm til utendørs bruk har sporing med GPS slik at pårørende kan komme til unnsetning der hvor du er. Ved anfall med kramper i seng på natten eller i stol kan det installeres en alarm med risteføler. Alarmer til bruk på dagtid kan festes på håndledd eller eventuelt ankel.

      Alarmer som varsler anfall med fall
      Alarmene varsler anfall med fall både inne og ute. Alarmene kan ha sporingsmulighet med GPS, og kan festes i snor rundt halsen eller på beltet ditt. Disse utløses automatisk ved fall, men det er mulighet for individuelle justeringer og tilpasninger.

      Alarmer som varsler ved lyd, fukt
      Alarmen varsler anfall i seng hvor det fremkommer lyd eller fuktighet ved urinavgang, oppkast eller kraftig svette. Alarmene kan kobles til nærpersoner eller til kommunalt hjelpeapparat via kommunens trygghetssentral.

      Kommunal trygghetsalarm
      Alarmen kan utløses manuelt i forbindelse med anfall eller dersom du opplever utrygghet i eget hjem. Alarmen er koblet til kommunal trygghetssentral.

      Kameraovervåkning
      Kameraet viser anfall i seng, og er en trådløs videoovervåkning med lyd. En del foreldre til barn med epilepsi opplever at bruk av observasjonsanlegg (kamera og skjerm) der barnet sover, forenkler tilsynet og bidrar til økt trygghet. For øvrig er menneskelig tilsyn å anbefale, og i særlig utsatte tilfeller kan kommunal nattevakt i eget hjem være nødvendig.

    • Kognitive hjelpemidler

      En del barn og voksne med epilepsi kan oppleve tilleggsutfordringer og ha vansker med kognitive ferdigheter som oppmerksomhet, språk og hukommelse. Dersom du opplever slike vansker, finnes det ulike kognitive hjelpemidler som kan være til god hjelp i din hverdag. Dette kan for eksempel være digitale kalendere på telefon, nettbrett eller PC, og finnes som app eller som programvare. De kognitive hjelpemidlene skal gi deg hjelp til støtte, struktur, planlegging og organisering av egen hverdag. For hjelp til vurdering og utprøving, kan du ta kontakt med lokal ergoterapitjeneste.

    • Hodebeskyttelse

      Dersom du er spesielt skadeutsatt, kan det være aktuelt med hodebeskyttelse for å forebygge skade. I tillegg til ulike hjelmer, finnes det ulike typer luer, capser og pannebånd i forskjellige materialer og med varierende grad av polstring på innsiden. Disse kan fås med avtagbar stropp til å feste under haken.

    • Hvordan få hjelpemidler?

      Dersom du har behov for tekniske hjelpemidler, kan hjelpemiddelansvarlig i kommunen kontaktes for veiledning av egnet løsning og utarbeidelse av søknad. Som oftest er dette en ergoterapeut. Før anskaffelse av tekniske hjelpemidler bør det gjøres en grundig individuell vurdering i samarbeid mellom deg som bruker, pårørende, hjelpemiddelansvarlig og medisinsk ansvarlig. Det bør tas utgangspunkt i din anfalls- og livssituasjon, aktiviteter du gjør i og utenfor hjemmet, samt ditt og nærpersoners behov for trygghet. Hos personer som er under omsorg av kommunalt personell og ikke har samtykkekompetanse, må iverksetting av tiltak søkes godkjent av fylkesmannen. Inngripende tiltak må begrunnes med medisinsk nødvendighet. For mer informasjon om hvordan du søker, kan du også gå inn på NAV sine hjemmesider.

  • Transportordninger

    Mange mennesker med epilepsi opplever at transport kan være utfordrende. Har du mistet førerkortet, eller ikke kan benytte kollektivtransport på grunn av epilepsien, så finnes det noen ulike transportordninger avhengig av målet med reisen.

    • Tilrettelagt transport (TT-kort) - fritidsreiser

      Tilrettelagt transport (TT) er et tilbud om alternativ transport til fritidsreiser for deg som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom ikke kan benytte kollektiv transport. Det tas ikke hensyn til om det er lite kollektivtilbud der man bor. I søknaden om TT-kort er det derfor viktig å synliggjøre hvordan epilepsien eller annen funksjonshemning gjør at man ikke kan benytte kollektivtransport. Med TT-kort får du dekket et bestemt antall reiser/beløp med drosje eller spesialbil. Det er ingen lovfestet individuell rett til TT-tjenester. Det er kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for ordningen, og som fastsetter kriteriene for hvem som kan få TT-kort. Ordningen kan dermed variere mellom fylkene.

    • Pasientreiser

      Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du som regel få dekket reisen gjennom Pasientreiser. Hvilke reiser som dekkes, avhenger av avstanden til behandlingsstedet og kostnader. Når du får dekket pasientreiser, betaler du en egenandel for hver reise, om du ikke har frikort eller fritaksgrunn.

      For mer informasjon om hvilke reiser som dekkes, se helsenorge.no.

    • Arbeids- og utdanningsreiser

      For noen personer med epilepsi kan mangelen på førerkort, eller utfordringer med å ta offentlig transport, gjøre det vanskelig å komme seg til og fra arbeid. Arbeids- og utdanningsreiser er en ordning for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ta kollektivt til jobb eller utdanning. Også personer som midlertidig mister førerkortet på grunn av epilepsi, og som ikke kan ta kollektivt til og fra arbeid eller utdanning, kan få Arbeids- og utdanningsreiser. Med Arbeids- og utdanningsreiser får man dekket reisen med taxi, mot en mindre egenandel. Arbeids- og utdanningsreiser gjelder bare til ordinært arbeid, og man kan ikke få ordningen om man mottar full ytelse til livsopphold fra NAV (f.eks. 100 % uføretrygd eller 100 % arbeidsavklaringspenger), da vil man måtte søke støtte til reiseutgifter ved arbeidsrettede tiltak.

      De kan lese mer om arbeids- og utdanningsreiser på nav.no

  • Førerkort

    Av hensyn til trafikksikkerheten er det strenge helsekrav knyttet til å ha førerkort. Epileptiske anfall under kjøring kan ha alvorlige konsekvenser, derfor har førerkortforskriften et eget kapittel om helsekravene knyttet til epilepsi og epilepsilignende anfall (kapittel 8). Helsekravene er forskjellig avhengig av førerkortgruppe:

    Førerkortgruppe 1: AM, S, T, A1, A2, A, B, BE (personbil, moped, motorsykkel, traktor og beltevogn)

    Førerkortgruppe 2 og 3: C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE (kjøretøy tyngre enn 3500 kg, minibuss, buss, utrykningskjøretøy og andre kjøretøy som krever kjøreseddel eller kompetansebevis for yrkesjåfør eller utrykningskjøring)

    På disse sidene har vi samlet litt informasjon om førerkort. Du kan også bestille vår førerkortbrosjyre for mer informasjon

    • Helsekrav for førerkortgruppe 1

      For vanlig personbil og de lettere førerkortene i gruppe 1, er det generelle helsekravet 5 års anfallsfrihet. Det betyr at man ikke kan få varig førerkort før man har vært anfallsfri i 5 år. Man vil som regel få førerkortet mye tidligere, men frem til man har vært anfallsfri i 5 år vil det være krav om jevnlig oppfølging og helseattester. Hvor lenge du må være anfallsfri før du kan få førerkort, avhenger av anfallssituasjonen og type anfall.

      Enkeltstående epileptisk anfall med kjent årsak som er behandlet

      Epileptiske anfall kan oppstå i særlige tilfeller uten at man har epilepsi, for eksempel ved dehydrering, søvnmangel, stress eller som følge av andre sykdommer, ulykker eller rus. I tilfeller hvor årsaken er kjent og behandlet, og nevrolog vurderer at det er en lav risiko for at nye anfall vil oppstå, kan man få førerkortet etter 6 måneder.

       

      Enkeltstående uprovosert epileptisk anfall

      Får du et første epileptisk anfall uten at man vet årsaken til anfallet, men hvor det er sannsynlig at årsaken til anfallet er epilepsi, kreves det at du er anfallsfri i 1 år før du kan få førerkort. Nevrolog må i helseattesten bekrefte en lav risiko for nye anfall.

       

      To eller flere epileptiske anfall

      Har du hatt mer enn ett epileptisk anfall, regner man med at du har epilepsi, og dermed en forhøyet risiko for å få nye anfall. For å ha førerkort, kreves det derfor at du er anfallsfri i 1 år. Etter 1 års anfallsfrihet må du ha helseattest fra nevrolog som bekrefter en lav risiko for nye anfall.

      Epilepsianfall bare under søvn

      Hvis anfallene dine kun oppstår mens du sover, vil du kunne få førerkort når anfallssituasjonen har vært stabil over lengre tid. Det kreves da at du ikke har hatt anfall i våken tilstand på 1 år. Nevrolog må bekrefte anfallsmønstret ditt og vurdere at det er lav risiko for nytt anfall i våken tilstand.

      Fokale epileptiske anfall uten påvirkning av bevisstheten

      Har du kun anfall av typen som aldri påvirker bevisstheten din, kan du oppfylle helsekravet. For å kunne få førerkortet, kreves det at nevrolog bekrefter at bevisstheten og kjøreevnen din aldri blir påvirket under anfall, og at anfallsmønstret ditt har vært uforandret i minst 1 år.

      Psykogene eller funksjonelle anfall (PNES)

      Har du kun PNES-anfall, uten vanlige epileptiske anfall, er helsekravet oppfylt etter 3 måneder uten anfall, dersom relevant spesialist vurderer at det er lav risiko for nytt anfall.

      Epileptisk anfall under legestyrt nedtrapping eller egenseponering der behandling gjenopptas

      Får du anfall mens du forsøker å trappe ned på medisinene, må det gå 3 måneder fra du har gjenopptatt medisinene til du igjen kan kjøre. Det kreves også at nevrolog vurderer at det er lav risiko for at flere anfall vil gjenoppstå.

    • Epilepsimedisiner og førerkort

      Ved stabil medisinering er epilepsimedisiner normalt ingen hindring for å kunne kjøre bil. Det vil derfor sjelden være behov for å søke dispensasjon.

      Har du glemt å ta medisinene, eller ikke har kunnet ta medisinene over en kort periode, bør du snakke med legen din før du igjen kjører.

      Nedtrapping og endringer i medisinering

      Når du gjør endringer i medikamentdoser er det en større fare for anfall eller bivirkninger som kan påvirke kjøreevnen. Du skal derfor aldri kjøre bil i den tiden du gjør medikamentendringer, og i 3 måneder etter endringen. Helsekravet for førerkort er derfor først oppfylt 3 måneder etter du er ferdig med endringen eller nedtrappingen.

    • Helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3

      For de tyngre førerkortklassene 2 og 3 er helsekravet svært strengt. Her kreves det 10 års anfallsfrihet og 10 år uten bruk av epilepsimedisiner. Det er få dispensasjonsmuligheter for denne type førerkort.

      Unntakene fra regelen er ved ett enkeltstående anfall hvor årsaken er kjent og nevrolog vurderer svært lav risiko for nye anfall. Da kan man få førerkortet tilbake etter 3 år. For enkeltstående uprovoserte anfall kreves det 5 års anfallsfrihet. For personer som kun har PNES-anfall, er kravet for de tyngre førerkortklassene også 5 års anfallsfrihet.

      Har man som barn hatt Benign barneepilepsi eller Rolandisk epilepsi, gir dette ingen begrensninger for tyngre førerkort. I de få tilfellene hvor man har brukt epilepsimedisiner etter barnealderen, er likevel helsekravet først oppfylt når man har gått 10 år uten epilepsimedisin.

    • Saksgang og praktisk informasjon

      Får du epileptiske anfall, oppfyller du ikke lenger kravene til førerkort. Dette gjelder selv om du ikke har fortalt lege om anfallet, eller legen ikke har fortalt deg at du ikke kan kjøre bil. Når du som sjåfør setter deg inn i en bil, er det alltid du som har ansvaret for at du oppfyller kravene for førerkort.

    • Inndragning av førerrett

      Legen har en lovpålagt plikt til å melde fra til fylkesmannen hvis du ikke lenger oppfyller helsekravet til førerkort. Fylkesmannen skal deretter vurdere hvorvidt det skal meldes fra til politiet om inndragning av førerkort. Legen er pliktig til å gi deg beskjed om at kjøring er ulovlig også under saksbehandlingen hos fylkesmannen.

      I de tilfeller hvor man regner med at helsekravet igjen vil være oppfylt innen 6 måneder, kan legen velge å bare gi deg en advarsel om at førerkortet ditt er midlertidig ugyldig, uten å sende melding til fylkesmannen.

    • Dispensasjon fra helsekravene

      Fra 2016 er helsekravene blitt mer spesifisert i forskriften, og legene har dermed fått et større ansvar for å vurdere hver enkelt person. Det er derfor i mindre grad nødvendig å søke dispensasjon. Hvis du likevel mener at din situasjon tilsier at du burde kunne kjøre bil selv om du ikke oppfyller helsekravet, kan du søke fylkesmannen om dispensasjon. Da sender du selv inn en søknad til fylkesmannen med en grundig attest fra nevrolog, med informasjon om blant annet tidspunkt for siste anfall, type anfall, eventuelle omstendigheter rundt anfallet, resultater av eventuelle spesialundersøkelser som EEG/CT/MR, antatt årsak og vurdering av risiko for nye anfall. Ditt behov for førerkort vil ikke være en del av vurderingen til fylkesmannen.

      Det er fylkesmannen i ditt hjemfylke som vurderer søknaden om dispensasjon. Får du avslag fra fylkesmannen, kan du klage på vedtaket. Etter at du har klaget, vil fylkesmannen gå gjennom saken og eventuelle nye opplysninger på nytt, og vurdere om det er grunnlag for å endre vedtaket. Opprettholdes vedtaket, sender fylkesmannen saken videre til Helseklage for behandling.

    • Tilbakelevering av førerkortet

      Når du igjen oppfyller helsekravet, trenger du en helseattest fra nevrolog som bekrefter dette. Helseattesten leveres politiet, som skal vurdere den. Hvis alt er i orden, oversender politiet helseattesten til Trafikkstasjonen, som skriver ut et nytt førerkort. Hvis opplysningene i helseattesten derimot gjør at politiet er i tvil om hvorvidt helsekravene faktisk er oppfylt, sender de saken til fylkesmannen for vurdering, noe som ofte har lang saksbehandlingstid. Det er derfor viktig at helseattesten er korrekt og fullstendig utfylt, slik at det kan gjøres en god vurdering på stedet. Det skal normalt ikke være behov for ny oppkjøring.

      I helseattesten skal legen fylle ut anbefalt varighet på førerkortet. De fleste vil derfor få et førerkort med begrenset varighet, hvor førerkortet må fornyes etter en gitt tid. Når førerkortet skal fornyes, kreves det ny helseattest. Helseattesten ved fornyelse trenger ikke komme fra nevrolog, men kan fylles ut av fastlegen. Etter 5 års anfallsfrihet kan du få varig førerkort for lettere førekortklasser.

      Mer informasjon om helsekravene til førerkort finner du i Førerkortveilederen på helsedirektoratet.no.

  • Arbeidslivsrelaterte rettigheter

    Det finnes ingen fasitsvar for hvordan arbeidslivet er med epilepsi. Det avgjørende er hvilke konsekvenser din epilepsi gir, og hva dine behov er. Har du behov for tilrettelegging eller fleksibilitet, er det viktig å være åpen med arbeidsgiver om dette. Gjennom å samarbeide og å være løsningsorientert, kan man ofte finne gode løsninger.

    Det er kun noen få stillinger hvor helsekrav utelukker en aktiv epilepsi, for eksempel arbeid på oljeplattform, som transportarbeider eller pilot. På den andre siden kan det være stillinger som ikke egner seg basert på din individuelle helsesituasjon, og det er derfor viktig at du tenker gjennom dine arbeidsmuligheter.

    Har du nettopp fått epilepsi, er det ingen automatikk i at du skal holde deg borte fra jobb, men det kan være lurt å ha dialog med arbeidsgiver for sammen å finne tilbake til hverdagen. Hva konsekvensene av epilepsien blir for deg, vet man kanskje ikke med en gang, men mange fortsetter å stå i jobb uten noen større form for tilrettelegging. God kommunikasjon med arbeidsgiver øker sjansen for å finne løsninger hvis noe skulle oppstå. Snakk åpent med arbeidsgiver, og gjør avtaler om hvordan du ønsker at man skal reagere hvis du får et anfall på jobb. Ofte handler det mest om å gi litt informasjon og berolige med at man ikke trenger å gjøre så mye, slik at alle føler seg mer trygge i situasjonen.

    På disse sidene har vi samlet litt informasjon om rettigheter knyttet til arbeidsliv. Du kan også bestille vår arbeidslivsbrosjyre for mer informasjon. Arbeidslivsbrosjyren har egne kapitler til deg som er arbeidsgiver, arbeidssøker og arbeidstaker.

    • Tilrettelegging på arbeidsplassen

      Individuell tilrettelegging på arbeidsplassen kan for eksempel være fysisk tilrettelegging på arbeidsstedet, individuelle hjelpemidler eller organisatorisk eller miljømessig tilrettelegging (som for eksempel tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid). Individuell tilrettelegging er tilrettelegging hvor arbeidsgiver legger til rette for den enkeltes utfordringer, slik at man kan utføre sin jobb.

      Retten til individuell tilrettelegging er festet i Likestillings- og diskrimineringsloven §22. Denne pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for nedsatt funksjonsevne så langt det er mulig, og såfremt tilrettelegging ikke innebærer en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsplassen. Arbeidsgiver har rett til å velge blant egnede tiltak, og arbeidstaker har en plikt til å prøve ut de egnede tiltakene som arbeidsgiver foreslår.

      For å kompensere for tilleggskostnader i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass, kan det søkes om Inkluderingstilskudd.

      Har du behov for hjelp til å komme ut i arbeid, eller står i fare for å falle ut av arbeidet, kan du få en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale fra NAV. Avtalen skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver regelmessig oppfølging og bistand.

    • Tilskudd ved fravær eller redusert produktivitet

      Har du et høyere sykefravær eller behov for mer fleksibilitet i arbeidsdagen på grunn av anfall eller utmattelse etter anfall, finnes det ordninger som skal forhindre at arbeidsgiver sitter igjen med ekstra kostnader.

      Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykepenger

      Dersom du har en epilepsi som medfører risiko for økt sykefravær, kan NAV dekke sykepengene fra første sykedag. Dette skal bidra til at arbeidsgiver ikke har ekstra utgifter ved å ansette personer som har høyere sykefravær grunnet kronisk sykdom.

      Varig lønnstilskudd

      Hvis du på grunn av varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne ikke kan yte fullt ut i en stilling, for eksempel fordi du jobber saktere eller har behov for flere pauser i løpet av dagen, kan arbeidsgiver få et lønnstilskudd som kompenserer for den reduserte produktiviteten. Varig lønnstilskudd kan gis både ved ansettelse av en person som har disse utfordringene, eller når en ansatt står i fare for å falle ut av arbeidet. Med varig lønnstilskudd er man ansatt i en ordinær stilling, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og har de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere, men arbeidsgiver får et tilskudd til lønn som kompenserer for det man som arbeidstaker ikke kan yte. Lønnstilskuddet skal ikke brukes til å jobbe deltid, men som en kompensasjon for nedsatt produktivitet.

      Midlertidig lønnstilskudd

      Sliter du med å komme inn i arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, finnes det også et midlertidig lønnstilskudd. I likhet med varig lønnstilskudd, gir dette lønnstilskuddet arbeidsgiver en kompensasjon for lavere produktivitet, men gjelder kun for en begrenset tidsperiode. Midlertidig lønnstilskudd kan også fås ved midlertidig ansettelser og i deltidsstillinger.

    • Arbeidsrettet rehabilitering (ARR)

      Arbeidsrettet rehabilitering er et rehabiliteringstilbud som skal gi hjelp til å mestre de helserelaterte og sosiale utfordringene som hindrer deg i å delta i arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering kombinerer helsefremmende rehabilitering med tiltak rettet mot arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering finnes både som dagrehabilitering og som lengre rehabiliteringsopphold ved en rekke rehabiliteringsinstitusjoner rundt om i hele landet. Arbeidsrettet rehabilitering kan være aktuelt hvis du er sykmeldt og/eller har fått arbeidsevnen din nedsatt, slik at du har vanskeligheter med å skaffe deg eller beholde arbeid. Det er NAV som, sammen med deg, vurderer om du har behov for tiltaket.

    • Andre tiltak

      I tillegg til de overnevnte tilretteleggingene og tiltakene finnes det også muligheter for å få hjelp til opplæring og bistand i arbeidsoppgaver. Det finnes også en rekke hjelpemidler som kan være til stor hjelp for å tilrettelegge på jobben. Du kan kontakte Hjelpemiddelsentralen i ditt fylke for å finne ut hva som kan være nyttige hjelpemidler i akkurat ditt tilfelle.

Hjelp oss å sikre gode rettigheter

Alle som berøres av epilepsi skal bli godt ivaretatt.
Meld deg inn i Epilepsiforbundet og gi oss slagkraft i det politiske arbeidet.

Bli medlem

Hjelp oss å sikre gode rettigheter

Alle som berøres av epilepsi skal bli godt ivaretatt.
Meld deg inn i Epilepsiforbundet og gi oss slagkraft i det politiske arbeidet.

Bli medlem

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS