Barn som pårørende
Når et familiemedlem blir sykt, involverer dette hele familien. Det skaper både praktiske og følelsesmessige utfordringer.
Vårt råd er å snakke åpent med barnet om epilepsi og anfall. Samtaler gir barnet en mulighet til å skaffe seg informasjon og bearbeide følelser. Bruk tid og vær åpen for spørsmål. Det barnet har vært vitne til, kan være et naturlig utgangspunkt. Barn kan også komme med viktige spørsmål i helt andre situasjoner enn vi voksne forventer. Ta barnet på alvor og svar ærlig. Dersom barnet opplever akutte og kritiske anfall, er det viktig å sette av tid til å bearbeide det som har hendt. Barnet vil kunne mestre hendelsen bedre dersom man går gjennom anfallet og det som skjedde i detalj i samtale med barna. Man får mulighet til å forklare hva som skjedde og hvorfor. Når hendelsen blir forklart, er det enklere å få den på avstand. I tiden etter anfallet er det viktig å gi barna omsorg, nærhet og tid slik at følelsene deres kan falle til ro. Det kan være fint å gjøre noe hyggelig sammen med barnet når det hele har roet seg for å gi det rom for å avreagere og få tankene over på noe positivt.
Barnet vil kunne oppleve anfallene som en del av dagliglivet. Hvis barnet blir holdt på avstand, kan det skape fantasier og frykt. Det kan være ting barnet ikke tør snakke om. Når barnet forstår det som skjer, opplever det større grad av trygghet. Barnet trenger støtte på at alle følelser og reaksjoner i forbindelse med anfall er normale. Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende kan være:
- Angst, uro, bekymring og skyldfølelse
- Sinne, irritasjon og utagering
- Skoleproblemer og konsentrasjonsvansker
- Tristhet, ensomhet og tretthet
- Å være den "flinke" i familien både praktisk og emosjonelt
- Klenging og uselvstendighet
- Å påta seg for store omsorgsoppgaver i familien
- Søvnproblemer, hodepine og magesmerter
Barn er ikke pårørende på samme måte som voksne. De skal ikke tildeles omsorgsoppgaver, belastninger og plikter som er større enn de kan mestre. Barn er forskjellige og takler utfordringer og vanskelige situasjoner ulikt. De er knyttet til sine foreldre på godt og vondt, og trenger hjelp til å mestre hverdagen når mor eller far er syke. For å motvirke skyldfølelse må barnet få forsikringer om at ingenting de sier eller gjør forårsaker anfall.
Avtal på forhånd hva barnet kan gjøre ved anfall, og hvem det kan kontakte
Det skal være klart hvem barnet kan kontakte, og hva det skal gjøre ved anfall når det er alene med den som har epilepsi.
Eksempel på tiltak kan være:
- Forhåndsprogrammering av telefonen til aktuelle voksenpersoner
- Bruk av trygghetsalarm
- Avtale med nabo
Forbered barnet på hvordan det kan reagere når anfallet kommer. Det kan være lurt og "snakke igjennom" et anfall trinn for trinn for å trygge barnet.
Dersom man ønsker veiledning av fagpersoner, kan familievernkontoret der du bor være et alternativ. Familievernet hjelper de som trenger å prate om vanskelige forhold i familien. Tilbudet er gratis, og man kan selv ta direkte kontakt med sitt nærmeste familievernkontor.
