Sigrid Pedersen og Knut Rudi skal sammen med sine forskerkolleger kartlegge hvordan ketogen diett påvirker tarmfloraen, og undersøke om endringer i tarmfloraen har sammenheng med anfallskontroll. Foto: Privat/Alex Chechel

Sammenheng mellom tarmflora og anfallskontroll?

10.08.2017

Forsker med støtte fra Epilepsiforbundet.

Epilepsiforbundet har nylig gitt penger til et spennende forskningsprosjekt som skal kartlegge hvordan ketogen diett påvirker tarmfloraen, og undersøke om endringer i tarmfloraen har sammenheng med anfallskontroll. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Lund i Sverige.

Kommunikasjon mellom tarm og hjerne
– Flere studier har undersøkt hvilken virkning tarmen har på hjernen og omvendt. Fra tidligere er det kjent at det er en kommunikasjon mellom tarmen og hjernen. Det er nå mer og mer data som tyder på at tarmfloraen spiller inn på denne kommunikasjonen.
Det forteller Sigrid Pedersen, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Hun skal være doktorgradskandidat i studien.

Endringer i tarmen hos deprimerte
Med seg i studien har hun blant andre Knut Rudi, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskolen i Innlandet. Han har ansvar for mikrobiologien i prosjektet, som dreier seg om å forstå bakterienes betydning for epilepsi.

– Utgangspunktet vårt er at vi i en tidligere studie har sett på sammenhengen mellom tarmbakterier, metabolitter og depresjon. Vi var de første i verden til å se at det var en sammenheng mellom disse hos mennesker, forteller han.

Metabolitter
Metabolitter i tarm er i hovedsak kortkjedede fettsyrer som produseres av bakteriene. Det finnes flere varianter av dem.

– Når vi måler metabolitter, måler vi sammensetningen av de ulike metabolittene, forteller Rudi. – I den forrige studien så vi at sammensetningen var endret hos deprimerte personer sammenlignet med friske. Dette prosjektet har gitt ideen til den nye studien om epilepsi.

Ketogen diett
Pedersen forteller at dette er en studie av barn med epilepsi som skal behandles med ketogen diett. På ketogen diett kommer 90 prosent av energien fra fett, og karbohydratnivået er svært lavt. Dietten har vært brukt i behandling av epilepsi i snart 100 år, og krever nøye medisinsk oppfølging. Ca. 30 prosent av personer med epilepsi oppnår ikke tilfredsstillende anfallskontroll ved hjelp av epilepsimedisiner, og hos disse kan ketogen diett være et godt behandlingsalternativ. Av de som forsøker diettbehandling, oppnår ca. 40-50 prosent at anfallene halveres.

– Vi vet fortsatt veldig lite om hvordan dietten utøver sin effekt. Vår hypotese er at den kan ha en sammenheng med bakteriene i tarmen og metabolittene de produserer, sier Pedersen. – Vi vil invitere pasienter som skal starte med diettbehandling, til å bli med i prosjektet, og i løpet av en 12 ukers studieperiode vil vi samle inn blod- og avføringsprøver, og se om det er sammenheng mellom endringer i tarmfloraen eller bakterielt produserte metabolitter, og anfallsreduksjon. Pasienter vil bli rekruttert fra barneavdelingen på SSE.

Bedre behandling
–Hvorfor er det viktig å finne ut mer om dette?

– For de som har epilepsi er det ekstremt viktig, mener Rudi. – Mer kunnskap om hvordan dietten virker anfallsreduserende, vil trolig gjøre oss i stand til å optimalisere dietten for best mulig effekt og færrest mulig bivirkninger. Dersom effekt av diettbehandlingen har sammenheng med tarmbakteriene, åpner dette for helt nye behandlingsmuligheter gjennom manipulering av tarmfloraen.

– Kostholdet er en av de viktigste faktorene som påvirker sammensetningen av bakteriene. Ved å endre kostholdet eller ved å ta bestemte typer tilskudd, for eksempel probiotika, kan man endre bakteriesammensetningen, forklarer Pedersen. – Det er også viktig å finne ut mer om dette fordi kunnskap om virkningsmekanismene kan bidra til at vi finner nye angrepspunkter for behandling, slik at man på sikt kan utvikle helt nye behandlingsmetoder. I fremtiden vil vi kanskje også kunne forutsi hvem som vil ha god effekt av dietten eller ikke, ved å undersøke tarmfloraen ved hjelp av avføringsprøver.

–Hvor langt har dere kommet i prosjektet?
– Vi planlegger å starte studien til høsten. Vi har fått godkjenning fra Regional etisk komité, men mangler ennå fullfinansiering, sier Pedersen.



Share Share Share

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS