Hva er epileptiske anfall?

Fokale anfall starter i den ene hjernehalvdelen. Hvordan anfallet ser ut, avhenger blant annet av hvilke deler av hjernen som rammes. Hvis anfallet for eksempel oppstår nær områdene for språkfunksjoner, kan man få språkvansker under anfallet. Oppstår anfallet i området som styrer kroppens motorikk, kan det preges av ufrivillige bevegelser. Anfallene kan oppstå både med og uten bevissthet.

Fokale anfall med bevart bevissthet

Det er store variasjoner innenfor fokale anfall med bevart bevissthet, avhengig av hvilke funksjoner i hjernen som forstyrres. Anfallene kan blant annet påvirke bevegelser, følelser og sanseinntrykk på ulike måter. Rykninger i en hånd, underlig smak eller lukt, samt syns- og hørselsforstyrrelser kan være eksempler på fokale anfall. Bevisstheten er hele tiden bevart under anfallet, som sjelden varer mer enn noen få minutter.

Fokale anfall med redusert bevissthet

Som navnet tilsier, er bevisstheten ved denne typen anfall alltid redusert. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, mens andre kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatisk, formålsløs atferd. Eksempler på dette kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret og kan trenge tid på å komme til seg selv igjen.

Ved generaliserte anfall påvirker den epileptiske aktiviteten begge hjernehalvdeler. Det finnes mange forskjellige former for generaliserte anfall.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)

GTK-anfall, ofte kalt krampeanfall, er det folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen, den toniske, vil personen miste bevisstheten, få en tilstivning i kroppen, og falle. Da presses også luften ut av lungene, noe som kan føre til en skrikelyd. Siden man ikke puster i denne fasen, kan man bli blå i huden. Fasen varer normalt i 10-15 sekunder.

Anfallet går så over i den kloniske fasen. Dette er selve krampefasen med rykninger i hele kroppen, som mange forbinder med epilepsi. Personen puster voldsomt i takt med krampene, og får delvis tilbake normal hudfarge. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Rykningene roer seg gradvis. Anfallet varer sjelden mer enn noen få minutter. Personen gjenvinner gradvis bevisstheten, men vil ofte være utslitt og ha behov for ro og hvile.

Absenser

Absenser er kortvarige anfall med varierende grad av bevissthetstap. Personen stopper med det han holder på med og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan ha mindre motoriske symptomer, som for eksempel små rykninger i ansiktsmuskulatur og øyelokk, eller smatting.

Absensene varer normalt 5-15 sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Absenser forekommer oftest hos barn og kan være vanskelige å oppdage. Anfallene kan dermed føre til store utfordringer for læring og sosialt samspill.

Myoklone anfall

Myoklone anfall er gjentatte, korte rykninger, oftest i armer eller overkropp. Personen er bevisst under anfallet.

Myoklonier forekommer ved flere ulike typer epilepsi. De er særlig forbundet med Juvenil Myoklon epilepsi, en epilepsiform som debuterer i tenårene. (lenke til side om JME når den er på plass i høst en gang.)

Atoniske anfall

Atoniske anfall er anfall som gir kortvarig tap av muskelkraft i hele eller deler av kroppen. Anfallet vil som regel komme svært brått og fører ofte til fall. Atoniske anfall leder derfor ofte til skader, særlig i hode og ansikt.

Toniske anfall

Toniske anfall gir tilstivning i hele eller deler av kroppen. Anfallene er derfor på mange måter det motsatte av atoniske anfall. Toniske anfall opptrer ofte om nettene, særlig hos personer med Lennox-Gastaut-syndrom. 

Nesten alle anfall stopper av seg selv innen få minutter. Noen få personer kan imidlertid oppleve at anfallet ikke går over, eller at det starter opp igjen rett etter at det foregående sluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man er vitne til et epileptisk anfall.

Hos noen kan epileptisk aktivitet opptre i hjernen uten at det fører til merkbare epileptiske anfall. Dette kalles subklinisk aktivitet. Selv om det ikke er synlig, forstyrrer subklinisk aktivitet hjernens normale funksjon, og kan blant annet føre til konsentrasjons- og læringsvansker. Subklinisk aktivitet kan oppstå med ulik varighet, både under våken tilstand og søvn.

Hva er PNES?
PNES står for psykogene ikke-epileptiske anfall. Dette er anfall som ligner på epileptiske anfall, men anfallene skyldes ikke epileptisk aktivitet i hjernen. Noen liker best å kalle anfallene for «ikke-epileptiske anfall» eller «stressanfall». Andre kaller anfallene for «utladningsanfall» eller «funksjonelle anfall». Legen vil i noen tilfeller bruke betegnelsen «dissosiativ lidelse».

Fint å vite om PNES:

• PNES ligner epileptiske anfall, men anfallene skyldes ikke epilepsi
• PNES kan føre til at du mister kontrollen over kroppen en stund
• PNES-anfall er ikke noe man gjør bevisst eller med vilje
• PNES-anfall er ikke farlig og skader ikke hjernen
• PNES er vanligst hos ungdom
• Prognosen for ungdom er god
  
  

Hva skyldes PNES?
Årsakene til PNES er forskjellige fra person til person. Det er flere ulike forhold som kan medvirke til at en person utvikler PNES. Både fysiske, sosiale og følelsesmessige forhold kan spille inn. Vi mennesker har forskjellige måter å reagere på, og alle kan oppleve at tanker og følelser gir kroppslige reaksjoner. På samme måte som kroppen kan reagere med hodepine, smerter i musklene i nakke og rygg, magesmerte, kvalme eller utmattelse, kan den også reagere med anfall.

Hvordan stilles diagnosen?
Dersom du får anfall uten kjent årsak, vil fastlegen/sykehuset henvise deg til EEG-undersøkelse. EEG måler den elektriske aktiviteten i hjernen, og kan utelukke om du har epilepsi. Dersom det etter den første utredningen er tvil om diagnosen, anbefales det at man gjør en langtids-video-EEG.

PNES-diagnosen stilles ut fra en totalvurdering av din helsesituasjon og på bakgrunn av punktene under:

• hvordan anfallene dine arter seg
• i hvilke situasjoner du får anfall
• undersøkelser som viser at anfallene ikke skyldes andre sykdommer
• EEG-undersøkelse som ikke viser epileptisk aktivitet i hjernen under anfall
• en kartlegging av mulige belastninger som kan ha bidratt til at du har utviklet anfallene
• opplysninger fra de som kjenner deg og har sett anfallene dine
  
  

Hvordan behandles PNES?
Som regel utredes man for PNES ved nevrologisk avdeling på sykehus. Der får man også diagnosen, men behandlingen skjer oftest innen psykisk helsevern og lokalt i din kommune. Fordi det er mange ulike forhold som gjør at en person utvikler PNES, må behandlingen tilpasses den enkelte. Dersom du har vært feildiagnostisert med epilepsi og har brukt epilepsimedisin, anbefales du å trappe ned epilepsimedisinen sammen med lege.
Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) tilbyr et to ukers mestringsopphold for dem som har PNES. Her får du undervisning og kartlegging av et tverrfaglig team.

Hvordan kan PNES-anfall oppleves og se ut?
PNES-anfall kan være svært forskjellige. Samme person kan ha ulike anfall, og anfallene kan også endre seg over tid. Dette kan være alt fra kramper, til at man faller, eller at man kjenner noe inni seg man ikke kan forklare. Noen kan merke at anfallene kommer, og for andre kan de komme plutselig. Hvor lenge et anfall varer er individuelt. Noen mister bevissthet, men andre er bevisste under anfallene.

Husk at anfallene ikke er farlige og går over av seg selv.

Hvordan forklare PNES til andre
Det er lite kunnskap om PNES, også i helsevesenet. Derfor kan det kanskje oppleves litt vanskelig å forklare denne sykdommen både for familie, venner og på skole/jobb. Det er viktig at du finner din måte å forklare hvordan sykdommen påvirker deg, og hvordan du vil at folk rundt deg skal håndtere det om du får anfall.
Noen med PNES beskriver at de møtes med mistro både i helsevesenet og ellers i samfunnet. Dette skyldes manglende kunnskap om tilstanden. PNES er ikke noe man spiller eller iscenesetter. Det er viktig å ta diagnosen på alvor.

Utdanning og arbeid
Skole og arbeidssted har plikt til å tilrettelegge for deg når du er syk. Snakk derfor med lærer/sosiallærer/leder, og lag en plan sammen for hvordan det best kan fungere for deg.

Å leve med PNES
De fleste med PNES-anfall kan leve normale og aktive liv. En god balanse mellom aktivitet og hvile er viktig. Mange erfarer at det hjelper med åpenhet om diagnosen, slik at de som er rundt deg forstår mer og kan hjelpe til med tilrettelegging. De aller fleste blir kvitt anfallene. Studier viser at opptil 80 prosent av ungdom med PNES blir anfallsfrie i løpet av noen år. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling, da er det større sjanse for å bli anfallsfri.

Vil du vite mer om PNES, ta kontakt med PNES-nettverket til Epilepsiforbundet på PNES@epilepsi.no.

I nettbutikken vår kan du også bestille informasjonspakker om PNES.