Hva er epileptiske anfall?

Fokale anfall starter i den ene hjernehalvdelen. Hvordan anfallet ser ut, avhenger blant annet av hvilke deler av hjernen som rammes. Hvis anfallet for eksempel oppstår nær områdene for språkfunksjoner, kan man få språkvansker under anfallet. Oppstår anfallet i området som styrer kroppens motorikk, kan det preges av ufrivillige bevegelser. Anfallene kan oppstå både med og uten bevissthet.

Fokale anfall med bevart bevissthet

Det er store variasjoner innenfor fokale anfall med bevart bevissthet, avhengig av hvilke funksjoner i hjernen som forstyrres. Anfallene kan blant annet påvirke bevegelser, følelser og sanseinntrykk på ulike måter. Rykninger i en hånd, underlig smak eller lukt, samt syns- og hørselsforstyrrelser kan være eksempler på fokale anfall. Bevisstheten er hele tiden bevart under anfallet, som sjelden varer mer enn noen få minutter.

Fokale anfall med redusert bevissthet

Som navnet tilsier, er bevisstheten ved denne typen anfall alltid redusert. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, mens andre kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatisk, formålsløs atferd. Eksempler på dette kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret og kan trenge tid på å komme til seg selv igjen.

Ved generaliserte anfall påvirker den epileptiske aktiviteten begge hjernehalvdeler. Det finnes mange forskjellige former for generaliserte anfall.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)

GTK-anfall, ofte kalt krampeanfall, er det folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen, den toniske, vil personen miste bevisstheten, få en tilstivning i kroppen, og falle. Da presses også luften ut av lungene, noe som kan føre til en skrikelyd. Siden man ikke puster i denne fasen, kan man bli blå i huden. Fasen varer normalt i 10-15 sekunder.

Anfallet går så over i den kloniske fasen. Dette er selve krampefasen med rykninger i hele kroppen, som mange forbinder med epilepsi. Personen puster voldsomt i takt med krampene, og får delvis tilbake normal hudfarge. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Rykningene roer seg gradvis. Anfallet varer sjelden mer enn noen få minutter. Personen gjenvinner gradvis bevisstheten, men vil ofte være utslitt og ha behov for ro og hvile.

Absenser

Absenser er kortvarige anfall med varierende grad av bevissthetstap. Personen stopper med det han holder på med og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan ha mindre motoriske symptomer, som for eksempel små rykninger i ansiktsmuskulatur og øyelokk, eller smatting.

Absensene varer normalt 5-15 sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Absenser forekommer oftest hos barn og kan være vanskelige å oppdage. Anfallene kan dermed føre til store utfordringer for læring og sosialt samspill.

Myoklone anfall

Myoklone anfall er gjentatte, korte rykninger, oftest i armer eller overkropp. Personen er bevisst under anfallet.

Myoklonier forekommer ved flere ulike typer epilepsi. De er særlig forbundet med Juvenil Myoklon epilepsi, en epilepsiform som debuterer i tenårene. (lenke til side om JME når den er på plass i høst en gang.)

Atoniske anfall

Atoniske anfall er anfall som gir kortvarig tap av muskelkraft i hele eller deler av kroppen. Anfallet vil som regel komme svært brått og fører ofte til fall. Atoniske anfall leder derfor ofte til skader, særlig i hode og ansikt.

Toniske anfall

Toniske anfall gir tilstivning i hele eller deler av kroppen. Anfallene er derfor på mange måter det motsatte av atoniske anfall. Toniske anfall opptrer ofte om nettene, særlig hos personer med Lennox-Gastaut-syndrom. (lenke til side om L-G-syndrom når den er på plass.)

Nesten alle anfall stopper av seg selv innen få minutter. Noen få personer kan imidlertid oppleve at anfallet ikke går over, eller at det starter opp igjen rett etter at det foregående sluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man er vitne til et epileptisk anfall.

Hos noen kan epileptisk aktivitet opptre i hjernen uten at det fører til merkbare epileptiske anfall. Dette kalles subklinisk aktivitet. Selv om det ikke er synlig, forstyrrer subklinisk aktivitet hjernens normale funksjon, og kan blant annet føre til konsentrasjons- og læringsvansker. Subklinisk aktivitet kan oppstå med ulik varighet, både under våken tilstand og søvn.

PNES er en egen anfallslidelse. Anfallene kan ligne på epilepsianfall, men skyldes ikke forstyrrelser i hjernens elektriske aktivitet, slik som ved epilepsi. PNES-anfall skyldes bakenforliggende psykiske årsaker, der årsaksforholdene varierer fra person til person.
Det er viktig å understreke at PNES ikke er det samme som å simulere eller spille anfall, men er en kroppslig reaksjon på psykisk stress. PNES kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av likheten med epilepsi. Samtidig er det også mulig å ha begge diagnosene på en gang.
For mer informasjon om anfallstyper, se retningslinjen for epilepsi.