Behandling ved epilepsi

Den vanligste behandling ved epilepsi er medisiner. Epilepsimedisiner hindrer eller reduserer hyppigheten av anfall. Det er viktig at medisinene tas regelmessig, helst på samme tidspunkt morgen og kveld. Etter at epilepsidiagnosen har blitt stilt, skal man finne ut hvilke medisiner som passer for deg. Legen må ta hensyn til epilepsitype, anfallssituasjon, kjønn, alder og livssituasjon. Det å finne riktige medisiner kan ta tid, og noen opplever bivirkninger. Ved introduksjon av en ny medisin, bør legen informere deg om vanlige bivirkninger og tilby deg tett oppfølging den første tiden. Det er også viktig at du gir tilbakemelding til legen dersom du opplever bivirkninger eller ubehag knyttet til behandlingen.

Behandling med medisiner foregår gjerne over flere år, og er for noen livsvarig. Legen bør vurdere om man kan trappe ned medisinene dersom man har vært anfallsfri i 2-5 år. Dette er en individuell vurdering som bør gjøres nøye i samarbeid mellom lege og pasient. Dersom man ikke får ønsket virkning etter å ha prøvd 2-3 medisiner, bør andre behandlingsmetoder vurderes.

Epilepsioperasjon er en behandlingsmetode som kan vurderes når man har en vanskelig anfallssituasjon uten god nok effekt av medikamenter, og når det kun er ett område i hjernen som utløser anfall. Før en eventuell operasjon, må man gjennomgå en grundig og tidkrevende utredning. Målet er å lokalisere det anfallsgivende området i hjernen så nøyaktig som mulig. Ca. 25 prosent av dem som utredes for operasjon, blir operert.

Operasjonsmetodene avhenger av hvor i hjernen epilepsien har sitt utgangspunkt. Den vanligste metoden er å operere bort det anfallsgivende området i hjernen, men det finnes også andre alternativer, som å kutte nerveforbindelser eller lage små snitt i hjernebarken som hindrer spredning av anfall. Epilepsioperasjoner er den eneste av dagens epilepsibehandlinger som kan fjerne epilepsien og ikke bare behandler symptomene på epilepsi.

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes der epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor medikamenter ikke virker tilfredsstillende. VNS er en liten stimulator som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen. Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske impulser gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Behandlingsmålet er ikke å kurere epilepsien, men å gjøre anfallene lettere, kortere, eller å stoppe dem. VNS er vanligvis en supplerende behandling til medikamenter. Avhengig av resultatene, kan en tilpasning av medisineringen overveies etter en stund.

Selve operasjonen foregår dagkirurgisk, og inngrepet tar fra en til halvannen time. Etter operasjonen vil man henvises for oppstart og justering av stimulatoren, enten poliklinisk eller ved innleggelse, avhengig av behandlingssted. Batteriet i stimulatoren varer i 3 til 10 år, avhengig av innstillingene. Gir behandlingen positiv effekt, byttes hele stimulatoren ut når batteriet er oppbrukt. Batteribytte er et lite inngrep som vanligvis kun krever ett snitt over brystet.

Ketogen diett og modifisert Atkins-diett er etablerte behandlingsmetoder for barn med epilepsi. Disse brukes når det er vanskelig å behandle barna med medikamenter. Diettbehandling kan også tilbys voksne. Diettene inneholder mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Det er en krevende behandlingsform, der nøyaktige mål og mange begrensninger på matvareutvalget må følges. Denne behandlingen krever derfor stor innsats og motivasjon. Dietten gjennomføres forst og fremst ved en omlegging av ditt normale kosthold. Ernæringsprodukter er tilgjengelig som kan hjelpe med gjennomføring av dietten. Ketogen diett kan gjennomføres hos personer som benytter sondenæring. 

Under behandlingen skal alle måltider ha det samme forholdet mellom fett og summen av proteiner og karbohydrater. Opptil 90 prosent av energien kommer fra fett. Da synker blodsukkeret, og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes, produserer leveren ketonlegemer som hjernen kan bruke som energikilde. Dette kalles ketose. Det er sannsynligvis forandringen i energiomsetningen som gir en anfallshemmende effekt.

Diettbehandling ved epilepsi skal følges nøye av et medisinsk team, særlig ved oppstart. Vurdering av diettbehandling og gjennomføring av behandlingen gjøres ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Ved en eventuell oppstart vil det først gjennomføres en forsamtale, før en kartlegging av anfallssituasjon blir satt i gang. Denne vil foregå over flere uker. Dersom pasienten er et barn, vil de deretter legges inn ved SSE for et oppstart-/opplæringsopphold. Voksne inviteres til et tredagers kurs på dagtid. Dietten må følges i minst tre måneder før en vurdering av effekt kan gjøres, og nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes.

Ketogen diett er en veldokumentert behandling, som kan gi god anfallsreduserende effekt. Mange opplever også andre positive effekter, som bedret søvnkvalitet, økt oppmerksomhet og positiv effekt på kognitive funksjoner. Epilepsiforbundet har en egen brosjyre med mer informasjon om dietten. Denne kan bestilles i vår nettbutikk, eller leses gratis her.