Den internasjonale epilepsidagen 2024 – hvor er forskningen om 50 år?

Mandag 12. februar er det den internasjonale epilepsidagen, og vi har i den anledning laget fem filmer der vi snakker med ulike forskere om deres forskningsfelt. Hovedtema for dagen er «Epilepsiforskningen de neste 50 årene». Se filmene på vår YouTube-kanal.

Hvert år, den andre mandagen i februar, blir den internasjonale epilepsidagen markert over hele verden, i rundt 120 land.

50-årsjubileum
Epilepsiforbundet ble etablert i 1974, noe som betyr at vi kan feire 50-årsjubileum i år. Veldig mye har skjedd innen epilepsiforskning i løpet av disse 50 årene. Vi har blant annet fått mange nye medisiner og nye behandlingsmetoder som for eksempel vagusnervestimulering, for ikke å snakke om alt som har skjedd innen epilepsikirurgi. Der måtte kirurgene før skjære opp hele topplokket, mens de nå kan borre små hull i hjernen, og ved hjelp av dybdeelektroder og laser kan de varmebehandle og slik deaktivere hjernevevet der anfallet oppstår.

I anledning den internasjonale epilepsidagen har vi snakket med fem forskere om forskningsfeltet deres, og hva de håper og tror at vil skje på dette feltet de neste 50 årene.

Rask utvikling innen genetikken
En av dem vi har snakket med er Marit Bjørnvold, seksjonsleder for barneavdelingen på Spesialsykehuset for epilepsi, som kan fortelle at utviklingen innen genetikken går veldig fort.
– For 10-15 år siden hadde vi et panel, som det heter innen genetikken, hvor vi testet for ca. 10 gen. Og nå tester vi for 1000! Det betyr at vi oftere kan finne ett gen som forklarer årsaken til epilepsien, forteller hun. Og vi spør blant annet om hun tror at vi kommer dit hvor vi i framtiden bare trenger å avgi en blodprøve for å kunne se hvilket gen som er skyld i epilepsien.

Kan vi lage «anfallsværvarsling» ved hjelp av AI?
En annen forsker vi har snakket med er Rune Markhus, overlege ved seksjon for klinisk nevrofysiologi ved Oslo universitetssykehus. Temaet vi diskuterer med ham er anfallsvarsling og hjelpemidler knyttet til epilepsi. Markhus forteller at både kvinner og menn har et visst biologisk mønster som gjør at man kan forutsi anfall hvis man skjønner alle de tingene som påvirker et anfall. Når man setter dette sammen, kan man, ifølge Markhus, bruke AI til å lage en «anfallsværvarsling», som sier noe om den forventede anfallssituasjonen den aktuelle dagen. Og vi spør blant annet om når vi kan forvente å få en intelligent dings som lærer å kjenne igjen akkurat dine anfall, og lærer å varsle dem?

Operasjon uten å skjære i huden
Vi har også snakket med Arild Egge, seksjonsleder ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus. Han forteller at de kirurgiske metodene blir stadig mindre inngripende for pasientene. En ny metode som allerede brukes for pasienter med Parkinson – fokusert ultralyd – innebærer MR-guidet ultralydstråler mot ett spesifikt senter i de dype strukturene av hjernen. Ved denne typen operasjon slipper man å skjære noe hull på huden i det hele tatt! Kan dette tas i bruk på epilepsipasienter?

Cannabismedisin for alle?
Vi har også snakket med professor i farmakologi – eller «professor i medisiner», som vi fikk lov å kalle henne – Cecilie Johannessen Landmark om nettopp medisiner. Vi snakker selvfølgelig med hennes om cannabismedisin, som nå er godkjent til bruk i Norge for tre epilepsisyndromer, og vi spør blant annet om hun ser for seg at denne medisinen også blir tilgjengelig for dem som har de mer vanlige epilepsitypene.

Epigenetikk
Ellers har vi også snakket med Kaja Selmer, leder for nevrogenetisk forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus. Selmer og kollegene leter etter genetiske årsaker til sykdommer i hjernen og i nervesystemet. Vi snakker også med henne om det nye, spennende feltet epigenetikk, som handler om informasjon knyttet til genene våre, som er med på å bestemme hvordan gener slås av og på i cellene.