Epilepsikirurgi

Ny utredningsmetode kan få ned ventetiden.

Statusrapporten for hjernehelse, som ble lagt fram av Helsedirektoratet i februar, viser at mange epilepsipasienter må vente lenge på operasjon. Takket være en ny utredningsmetode er det mulig at ventetiden nå kan bli kortere.

SEEG-metoden
Nevrolog ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Kristin Alfstad, forteller at stereo-EEG, også kalt SEEG-metoden, er en invasiv EEG-undersøkelse, og innebærer en operasjon.

– Svært tynne EEG-elektroder settes ned i hjernevevet til det området som man tror representerer startfokus for anfallene. Kirurgen borrer små hull i skallebenet hvor elektrodene føres inn. Denne metoden er mer skånsom enn en operasjon hvor en del av skallebenet tas bort for å legge elektroder på hjernens overflate. Pasientene kommer seg fortere etter denne operasjonen og er ofte mindre smerteplaget, forteller hun.

Letter logistikken
Seksjonsleder for funksjonell nevrokirurgi ved Rikshospitalet, Arild Egge, sier til Dagens Medisin at beslutningen om å ta i bruk den nye metoden først og fremst er gjort utfra en faglig vurdering. Men ved å kunne dele opp utredning og endelig operasjon i to bolker, vil man bidra til å gjøre logistikken lettere og til at ventetiden blir kortere for pasientene.

– Tidligere ville pasientene kanskje vært innlagt i 3–4 uker sammenhengende for utredning og operasjon, mens med den nye metoden kan vi muligens ha utredet pasienten allerede etter 3–5 dager, sier Egge. – Da kan pasienten reise hjem eller utskrives til Spesialsykehuset for epilepsi – og så innkalles noen uker etterpå for operasjon.

Vanskelig å anslå ventetiden
Overfor Dagens Medisin kan Egge ikke anslå noen gjennomsnittlig ventetid, fordi det er så ulikt forløp for hver enkelt pasient.

– For eksempel kan en operasjon bli utsatt dersom en ferdig utredet pasient får opphold i anfallene. Hos dem som er helt klarert for operasjon, er ventetiden på 3–6 måneder. Hvis vi er nødt til å bruke invasiv EEG i utredningen, kan ventetiden fort bli 9–12 måneder, sier Egge.

Mangler sengeplasser
Hovedårsaken til dagens ventetid er ofte mangel på sengeplasser, ifølge Egge.
– Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet er underdimensjonert og har vært det i ti år. Vi har hele tiden sagt fra om at vi utfører avanserte tjenester i motbakke hva gjelder kapasitet. Avdelingens ytre rammer er for trange. Vi nevrokirurger er fryktelig frustrert over ventetidene og har hatt mange møter med ledelsen hvor vi har krevd flere sengeplasser og bedre utredningsutstyr.

Når Dagens Medisin spør klinikkleder ved Nevroklinikken på Rikshospitalet, Eva Bjørstad, om hvorfor Rikshospitalet ikke har klart å øke kapasiteten på nevrokirurgisk avdeling, svarer hun slik:
– Operasjonskapasiteten innenfor funksjonell nevrokirurgi, det vil si epilepsi- og Parkinson-kirurgi, har økt i løpet av 2016. Antallet Parkinson-operasjoner økte med 50 prosent, og ventetiden har gått ned for alle typer operasjoner.
Bjørstad sier også at de innenfor Nevroklinikken samarbeider for å øke sengekapasiteten ytterligere for epilepsipasienter etter operasjon.

Les hele saken i Dagens Medisin.