Det er Syvertsen som har laget denne forskningsrapporten.
– Gjennom året følger jeg fortløpende med på norsk epilepsiforskning via et autosøk i forskningsdatabasen PubMed. Etter hvert som det publiseres legger jeg ut en kort oppsummering av hver artikkel på EpilepsiNetts Facebookside, forteller Syvertsen. – Så oppsummerer jeg årets publikasjoner i januar, lager statistikk og sammenlikner med fjoråret. Ledergruppen i EpilepsiNett er viktige støttespillere, de leser også nøye og kommer med innspill og kommentarer før offentliggjøring.
– Hva tenker du om epilepsiforskningen som ble gjort i Norge i 2021?
– Jeg tenker at det har vært høy aktivitet, til tross for pågående pandemi og tidvis omprioritering av forskningsressurser som følge av det. Det er inspirerende at det er flere større miljøer som er engasjerte i epilepsiforskning i ulike deler av Norge, og også at det er samarbeid og felles publikasjoner på tvers av disse miljøene. Det er viktig at alle tenker sammen, i stedet for å konkurrere med hverandre. Det er på den måten vi best kan flytte feltet fremover.
– Er det noe du synes er spesielt bra?
– Det er gledelig at kvaliteten og ambisjonsnivået på epilepsiforskning i Norge har gått opp sammenliknet med fjoråret. I 2021 ble 24 prosent av artiklene publisert i høyt rangerte tidsskrift, mens det bare var 9 prosent i 2020. Det er også veldig positivt at 59 prosent av publikasjonene hadde internasjonalt samarbeid, som også er en økning sammenliknet med 2020.
– Er det noe som er negativt?
– Andelen publikasjoner med samarbeid på tvers av ulike helseforetak i Norge har gått litt ned, sammenliknet med 2020. Vi skulle gjerne sett at de ulike forskningsmiljøene i Norge var enda flinkere til å tenke mot felles mål. Slike samarbeidsprosjekter bygger ofte på personlig bekjentskap. Der håper vi at EpilepsiNett kan bidra, ved å skape en felles arena og treffpunkt for epilepsiforskere i Norge, slik at veien til formelt samarbeid blir kortere. Dessverre har pandemien satt en stopper for møtene vi hadde ønsket oss, men vi har troen på at fremtiden ser lysere ut.
I rapporten kan du lese et kort sammendrag fra hvert prosjekt. Hvis du ønsker å lese mer om prosjektet, kan du søke på både tittel på publikasjonen og forfatternavnet. I rapporten står publikasjonene presentert etter tema (basalforskning, klinisk og pasientrettet forskning, registerforskning, nevrofysiologi og medikamentell behandling). Innen hvert tema er det sortert alfabetisk etter navn på førsteforfatter.
