Forsker på hukommelsestap ved epilepsi

– Jeg glemmer ord, sier Charlotte Holten (27). – Hvis jeg skal si en setning eller skrive noe, må jeg plutselig stoppe opp fordi jeg har glemt det ene ordet, og så må jeg bruke tid på å finne det. Hvis jeg ikke finner det, må jeg bruke tid på å forklare det, og det kan være vanskelig hvis det er kompliserte ord.

Holten har sannsynligvis hatt epilepsi hele livet, men fikk diagnosen som 13-åring. Til tross for problemene med hukommelsen har Holten en mastergrad i historie.
– Det gikk jo greit å studere, men det var slitsomt. Jeg jobbet hardere og brukte mer energi enn mange andre på å huske ting. Jeg glemte ofte ord mens jeg skrev oppgaven, og måtte slette påbegynte setninger og omformulere setningene.

Når det gjelder avtaler glemmer ikke Holten så mye.
– Men jeg er relativt flink til å skrive avtalen i kalenderen, og sette på påminnelse på telefonen.

Vil undersøke hvordan minner lages
Epilepsipasienter med hukommelsesproblemer rapporterer at deres største bekymring, etter frykten for plutselige epileptiske anfall, er hvordan hukommelsesproblemene påvirker deres dagligliv. Slike utfordringer kan blant annet hindre sosial deltakelse og påvirke evnen til å jobbe.

– For å hjelpe pasienter med hukommelsesvansker, er det avgjørende å forstå hvordan elektrisk aktivitet i hjernen danner minner, og hvordan sykdom kan forstyrre eller ødelegge disse prosessene, sier Jørgen Sugar, førsteamanuensis på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Sugar har bakgrunn fra medisin, og tok sin doktorgrad i miljøet til de verdenskjente hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser som fikk nobelprisen i 2014 sammen med John O'Keefe for sine funn om stedsansen. Sugar har tidligere forsket på hukommelse hos dyr. Nå ønsker han å se om mekanismene for hukommelse hos dyr også er relevante for mennesker. 

Bruker SEEG-pasienter
Prosjektet er et doktorgradsprosjekt og et samarbeid mellom nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og Institutt for Medisinske basalfag og Informatikk ved Universitetet i Oslo. Pasienter som er innlagt for SEEG-operasjon ved Rikshospitalet blir spurt om å delta i prosjektet.

En SEEG-operasjon (stereo-EEG) er en kirurgisk undersøkelsesmetode som er nødvendig for noen pasienter, og brukes for å kartlegge hvor i hjernen epileptiske anfall starter og sprer seg. Dette er, sammen med annen utredning, med på å avgjøre om pasienten skal få tilbud om epilepsikirurgi. Noen ganger er området der anfallet starter så nærme viktige hjernefunksjoner, for eksempel syn og tale, at en operasjon innebærer for høy risiko for å skade de andre funksjonene. Under en SEEG-operasjon borer kirurgen ofte rundt 10 til 15 små hull i hodeskallen og fører svært tynne elektroder inn i selve hjernevevet. Elektrodene settes inn i og rundt området der legene tror anfallene har sitt fokus. Hjerneaktiviteten registreres over tid for å lokalisere den nøyaktige kilden til epilepsien. Det er vanlig at pasienten har elektrodene i 1-2 uker. Sugar og hans kolleger skal benytte disse elektrodene til å observere elektrisk aktivitet i hjernen mens pasienten får hukommelsesoppgaver som etterligner situasjoner som kan oppstå i dagliglivet.

Les også:
"På innsiden under epilepsikirurgi"
"Dette skulle jeg visst om SEEG"
"Operasjon – suverent god behandling for noen"

Lager hukommelsesoppgaver
Sugar og kollegene har til nå vært mest interessert i hvordan mennesker lærer og husker ting, og har allerede samlet en del data om dette. Nå vil de se på hvorfor epilepsipasienter glemmer:
– Vi skal ta de dataene vi allerede har samlet, og se om vi kan se en sammenheng mellom pasientens epileptiske aktivitet, hvor de har sin sykdom i hjernen og hvorfor de glemmer. Målingene med elektrodene gir oss tidsmessige presise målinger. Vi designer derfor oppgaver som kan kombinere det å oppdage et hukommelsestap og om rask epileptisk hjerneaktivitet kan føre til dette hukommelsestapet.

I den ene oppgaven skal pasientene se på bilder som kommer hvert fjerde sekund, og så skal de rapportere om de har sett bildet før eller ikke.
– Vi ønsker å se om det å glemme bildene har sammenheng med epileptisk aktivitet i hjernen, sier Sugar.

I den andre oppgaven skal pasientene få se episoder fra en TV-serie. Etterpå plukker forskerne ut enkelte klipp fra serien og spør om de har sett klippet før eller ikke. Noen klipp har de sett før, og andre ikke. Forskerne vil også ha en kontrollgruppe bestående av folk uten epilepsi som gjør disse oppgavene, slik at de kan sammenligne hukommelsen til pasienter med epilepsi og folk uten epilepsi.

– Hypotesen er at hendelser med epileptiske aktivitet som ikke fører til anfall, påvirker hukommelsen. Det kan bidra til å forklare at mange pasienter med epilepsi husker dårligere enn folk uten epilepsi, sier Sugar.

Bruker kunstig intelligens
Forskerne vil bruke nye former for kunstig intelligens (AI) for å kartlegge hvilke sykdomsprosesser i hjernen som forårsaker hukommelsesvansker hos pasienter med epilepsi.
– Hjernen er utrolig kompleks, og det er hjernesignalene også, sier Sugar. – Den typen AI som språkmodellene er bygget opp rundt, er veldig god til å se sammenhenger over tid, sammenhenger som vi mennesker ikke kan plukke opp. Måten den strukturerer og analyserer data på, skal vi prøve å bruke på hjernedata.

Når vi skriver og snakker, skifter ord mening avhengig av hvilken sammenheng de settes i og hvor i setningen de er. Det samme tror forskerne at gjelder hjernesignaler.
– Et hjernesignal kan bety noe i én kontekst og noe annet i en annen kontekst. Vi ønsker å bruke AI-modeller, for å forstå hvorfor man husker noe og glemmer noe annet, forteller Sugar. De er også viktige fordi de kan oppdage at nå er du på vei inn i en tilstand der du kommer til å glemme noe.

Holten synes prosjektet til Sugar høres veldig spennende ut, og er glad for at forskerne vil prøve å finne ut mer om dette. Hun jobber nå som arkivmedarbeider i Arkiv Øst, som forvalter arkivene til kommunene Østfold og Akershus, og trives godt der. Hun liker at det er rutinemessig arbeid.
– Hvis jeg lurer på noe, kan jeg bare spørre kolleger. Jeg har også tydelige, nedskrevede instruksjoner som jeg kan gå tilbake og sjekke hvis jeg skulle glemme noe, sier hun.

– Å forstå mer av hukommelsestap hos pasienter med epilepsi vil være nyttig for å finne behandling mot hukommelsestap i fremtiden, sier Sugar. – Vi håper dette prosjektet kan være en start for å finne spesifikke angrepspunkter i fremtiden der målet er å behandle hukommelsestap.

Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.