Forsker på langtidsbivirkninger av epilepsimedisiner

Hva skjer med kroppen som man ikke merker, etter flere tiår med medisinbruk?

Svimmelhet, kvalme, vektoppgang, vektnedgang, konsentrasjonsvansker. Det finnes mange forskjellige bivirkninger på epilepsimedikamenter. De fleste epilepsipasienter bruker medisin i mange år, om ikke hele livet. Men hva med bivirkninger som kroppen ikke umiddelbart varsler om? 

Zebrafisker kan gi svaret

– Kroppen kjenner mindre på langtidsbivirkningene av epilepsimedisinene enn de mer umiddelbare bivirkningene, sier Monika Mochol, som er overlege ved Sykehuset i Østfold og som har fått midler fra Forskningsfondet for å forske på langtidseffekten av noen utvalgte epilepsimedisiner.

Dette kan være et mulig svar på hvorfor «tidlig opptredende bivirkninger er godt kjent, mens oppmerksomheten rundt og kunnskapen om langtidsbivirkninger av epilepsimedisiner har vært liten» som det heter i sammendraget om forskningsprosjektet hennes.

– Legens praksis er basert på tilgjengelig kunnskap. Forskere prøver å besvare forskjellige spørsmål for å fylle ut kunnskapsmangel og gi bedre verktøy for leger til å behandle sine pasienter, forklarer Monika.

I sitt doktorgradsprosjekt skal hun undersøke to mulige bieffekter av epilepsimedisiner – endringer i immunologisk respons og benmetabolisme. Et av spørsmålene er om langtidsbruk av lamotrigin kan gi endring i immunologiske markører, som bla. immunoglobulin nivå. Redusert mengde av immunoglobulin betyr med andre ord at man får man for lite antistoffer i blodet som gjør det vanskeligere for kroppen å bekjempe virus eller bakterier, altså kan man bli oftere syk.

– Vi bruker zebrafisk, en helt vanlig akvariefisk, for å finne ut om den immunologiske responsen endres på grunn av lamotrigin.

Hvis forskningsgruppen finner at lamotrigin også gir redusert immunologi også hos pasienter vil det ha noen konsekvenser for behandlingen hos noen pasienter: 

– Dette er spesielt viktig å vite for de pasientene som kan ha økt infeksjonsrate, for eksempel pasienter med CP eller andre hjerneskader. Hvis medisinen påvirker immunforsvaret i negativ retning kan disse pasientene få flere infeksjoner og tåle infeksjoner dårligere. Da vil man kanskje anbefale å velge et annen medikament.

Rottene ble dårligere til bens

Den andre bivirkningen Monika skal forske på er benmetabolisme.

– I vår forskningsgruppe har vi hatt flere prosjekter hvor vi har sett på bivirkninger hos dyr. Hos rotter har vi sett at levetiracetam kan endre benkvaliteten i negativ retning. Rottene fikk lettere brudd og hadde dårligere benkvalitet. Nå vil vi se på om samme effekt kan observeres hos menneskers som bruker den samme medisinen. For å finne ut av dette tar vi blodprøver og gjennomfører bentetthetsmåling, før og etter et par år med bruk av medisiner.

Monika sier hun liker å følge opp pasienter over lang tid noe hun har gjort i en epilepsigruppe på Østfold Sykehus og Rikshospitalet. Å følge pasientene opp over en periode gjør at behandlingen blir optimalisert og tilpasset pasienten. Dette gir også bedre helhetsbildet, mener Monika.

– Hva tror du dere kan finne i studien?

– Jeg tror vi klarer å finne at levetricetam påvirker benmetabolismen i negativ retning.

Hvis Monika og hennes prosjektgruppe avdekker denne bivirkningen, er det flere tiltak som kan settes i gang:

– Inntil nå har det ikke vært rutine å undersøke pasienter som bruker epilepsimedikamenter for benskjørhet. Om man finner ut at pasienter har redusert benmasse bør det begynnes med behandling. Starte opp først med vitamin D3 og kalsium, samtidig som bør vurdere å bytte epilepsimedikament.

Epilepsiforbundet delte ut 427 000 i år til forskning gjennom Forskningsfondet. Det store beløpet som deles ut til forskning er gjort mulig dels gjennom familiemedlemskapene hvor hele kontingenten går til forskning.