Mange likheter mellom migrene og epilepsi
Ifølge Helsenorge er migrene relativt vanlig. Faktisk vil 1 av 5 oppleve migrene i løpet av livet. Personer med epilepsi har høyere forekomst av migrene enn resten av befolkningen, samtidig som det også går andre veien ved at det er høyere forekomst av epilepsi hos personer med migrene.
Heuser har sammen med Rune Enger, skrevet en helt fersk artikkel om epilepsi og migrene. De to diagnosene har nemlig mange fellestrekk. For eksempel kommer begge som anfall med ulike faser, de har fokalt utspring, og den elektriske aktiviteten i hjernen er forstyrret ved begge sykdommer. Begge er kroniske lidelser med flere felles triggere som søvnmangel, alkoholbruk, sterkt lys, stress og hormonforandringer. Begge kan dessuten ofte effektivt behandles med epilepsimedisiner.
Migrene stopper epileptisk aktivitet hos mus
– Mekanismene som ligger til grunn for migrene, kan være med på å stoppe epilepsianfall, sier Heuser. – Det har vi sett i hjernen på mus. Når vi har gitt dem et epileptisk anfall, har vi kunnet observere under mikroskopet at den elektriske forstyrrelsen som oppstår ved migrene stopper det epileptiske anfallet. Kanskje migrene egentlig er en viktig «brems i hjernen» som forhindrer epilepsi, men at det bare slår ut som fullt migreneanfall hos enkelte.
Kan teoretisk brukes som behandling mot epilepsi
Hvis vi lærer mer om disse mekanismene, vil de, ifølge Heuser, kunne danne grunnlag for nye behandlinger:
– I det kommende prosjektet vil vi se nærmere på hva som stopper epileptiske anfall. Kunnskapen vil kunne brukes i behandling av epilepsi, og spesielt ved status epilepticus, en alvorlig tilstand der et epileptisk anfall ikke stopper, men bare fortsetter.
Hvorfor har eldre dårligere prognose ved statusanfall?
I tillegg til prosjektet om migrene og epilepsi, har Heuser i samarbeid med danske forskere også nylig fått ca. 1,4 millioner fra Lundbeckfonden for å undersøke om inflammasjon og endringer i blod-hjernebarrieren kan bidra til dårlig overlevelse hos eldre mennesker med status epilepticus. Eldre mennesker har veldig mye dårligere prognose ved statusanfall. De dør rett og slett mye oftere av disse anfallene, enn yngre. Heuser og kollegene lurer på hvorfor det er slik.
I Danmark skal forskerne studere pasientene, mens Heuser og kollegene skal studere mus.
– Vi har kjøpt gamle mus for anledningen, og skal sammenligne dem med unge mus, forteller han. – Vi skal gi dem statusanfall, og sammenligne hjernene deres etterpå.
Blod-hjernebarrieren er et filtersystem som gjør at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne-ryggmargsvæsken og vevet i sentralnervesystemet.
– Hos eldre fungerer blod-hjernebarrieren dårligere enn hos yngre, og derfor er eldre mennesker kanskje mer utsatt for inflammasjon under epileptiske anfall, sier Heuser. – Under epileptiske anfall kan blod-hjernebarrieren åpne seg, og da kan det komme stoffer og celler inn i hjernen som vi ikke vil ha der. Det kan muligens forlenge et epileptisk anfall. Jo lengre anfall, desto større er også faren for at barrieren åpner seg. Det kan sette i gang en ond sirkel som til slutt fører til at anfallet ikke stopper i det hele tatt, og kan føre til død.
– Hvis dere finner ut at svaret på hypotesen deres er ja, hvordan kan dere bruke den informasjonen på en god måte?
– Det er en stor utfordring å få kunnskap fra basalforskning inn i klinisk behandling. Hvis man klarer å finne ut hvilke mekanismer som settes i gang, hvorfor det oppstår inflammasjon og hvilken type inflammasjon, så kan man kanskje sette i gang mer aggressiv og målrettet behandling mot inflammasjon hos de eldre, sier Heuser.
