Kom seg opp av rullestolen med karate trening

04.05.2018

Øyvind, 49 år med epilepsi, sier folk må ha en god dose tålmodighet når de prøver å delta i en idrett og har en funksjonshemming.

Gymsalen på St. Hanshaugen skole har blitt gjort om til øvingslokale for taekwondo elever. En gutt som sitter i rullestol deltar også på øvingen. Han kunne komme seg inn til lokalet fordi det er tilrettelagt med ramper. Coachen for disse elevene har spesiell kompetanse i å trene elever med funksjonshemminger. Det er derfor Øyvind Johansen har valgt denne klubben. Øyvind har på seg hvit taekwondodrakt med blått belte med rød linje i midjen. Før han entrer gymsalen bukker han og har hendene i bønn mens han hvisker noen ord på koreansk.

– Jeg trener opptil 20 timer i uken, like mye som en toppidrettsutøver. Det er timer på Halden kampsportsenter, og på klubben min Keum Gang på St. Hanshaugen, i tillegg til styrke og kondisjon på Spenst, forteller Øyvind om sin ukentlige rutine. Slik blir det når man sikter etter medalje i Paralympics i Tokyo i 2020.

Oppvarmingsøvelser over gulvet hvor eleven med høyest rang bestemmer øvelsene.

Rehabiliterte seg selv

For ikke lenge siden kunne ikke Øyvind trene i det hele tatt. Etter en yrkesskade i 2010 hvor han fikk massevis av volt gjennom kroppen på grunn av et feilaktig montert støpsel har han slitt med alvorlig epilepsi og følgekomplikasjoner som mage-, tarm- og kneproblemer. Øyvind har måttet gjennomgå flere livreddende operasjoner.  Da helsesystemet ikke ville rehabilitere han tok han skjebnen i sine egne hender og begynte med taekwondo og karate i 2016.

– Treningen er i seg selv medisin. Jeg har kronisk vondt i muskler og ledd og treningen hjelper meg å takle det. Uken etter jeg begynte med karate gikk jeg fra å permanent sitte i rullestol til å kunne stå av meg selv.

Fordi karate ikke er en gren i Paralympics, byttet Øyvind over til taekwondo etter en kort stund.

– Taekwondo er min største glede og det som har bygget opp kroppen min. Samholdet med de andre jeg trener med er viktig. De motiverer meg og behandler meg på lik linje med de andre selv om jeg har en sykdomshistorie og fysiske utfordringer.

Øyvind og med-studentene hans mottar instruksjon fra coach Werner Lindgård.

Kampsport kan tilrettelegges for alle

Øyvind vil oppfordre andre med epilepsi til å være aktiv:

– Ikke tenk på hvordan du ser ut eller hvordan begrensningene setter deg tilbake. Glem diagnosen din og bare gjør den aktiviteten du vil. Man må ha en god dose tålmodighet, men man må tørre å prøve, for man vet ikke hvordan det er før man har prøvd. Dessuten finnes det mange trenere som er flinke på å tilrettelegge!

I gruppen «Min reise mot Tokyo 2020» på Facebook oppdaterer Øyvind sine følgere om innsatsen han gjør for å kunne delta i Paralympics om to år. Trenere, øving, medstudenter og forbilder innen idretten blir lagt opp på gruppen. Han har vært fascinert av parautøverne og alt de får til, allerede før han ble syk selv. Men en ting er Øyvind klar på: Han er ikke med i idretten bare for å delta, han sikter mot medalje!

Share Share Share

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS