En uforglemmelig tur til BANGKOK med prisutdeling

Tenk at det er nå 12 uker siden jeg fikk vite at jeg hadde vunnet den internasjonale prisen ”the golden light award” for mitt engasjement som frivillig i Norsk Epilepsiforbunds Ungdom (NEFU). 
Prisen fikk jeg av International Bureau for Epilepsy (IBE), og den deles ut til personer mellom 18 og 35 år som gjør en ekstraordinær innsats innenfor frivillig arbeid knyttet til epilepsi. IBE hadde valgt ut en eller to vinnere fra hvert av verdens kontinenter, og vi skulle motta prisen i Bangkok i slutten av juni.

Nå er kongressen over og de ekstra feriedagene med kjæresten i Bangkok har begynt. Det har vert noen dager utenom det vanlige, og noe jeg aldri vil glemme. Jeg har møtt folk fra hele verden, fått mange nye kontakter og er mer motivert og har enda mer energi enn før til å stå på videre og fortsette med arbeidet vi gjør i NEFU.

Dette var planen for oppholdet:

• 22. juni kl. 11-12:30 – generalprøve på prisutdelingen og presentasjonen
• 22. juni kl. 13 – holde presentasjon om meg selv
• 22. juni kl. 19 – velkomstsermoni og utdeling av prisene
• 25. juni kl. 11:30 – lunsj med presidenten (lederen) av Amerika epilepsiforbund
• 25. juni kl. 16:00 – se på foredrag om hva fremtiden bringer innenfor det internasjonale epilepsiforbundet og hvor vi unge har vår plass, og også om nye    brosjyrer som kommer.
• 25. juni kl. 18 – takketale og utdeling av diplom

Reisen
Klokken var rundt 14 i Bangkok den 21. juni når vi landet, 2 timer forsinket, og det var 2 stykk veldig slitene personer som ikke kunne vente med å endelig komme frem. Hotellet var uten like det vi kunnet forventet, og vi fikk både velkomstdrikke og båret opp bagasjen, og lite fikk vi røre knappene i heisen. Alt luktet luksus.

Møte med de andre vinnerne
Noen dager før turen hadde alle vi som hadde vunnet ”the golden light awards” laget en gruppechat på en app som heter whatsApp hvor vi kunne holde kontakten og bli litt kjent før vi skulle møte hverandre. Samme dagen som vi landet, møtte vi alle hverandre for å planlegge morgendagen, for det var nemlig den dagen altså den 22. juni at vi skulle holde en presentasjon om hvem vi er og hva vi holder på med, og dette foran presidenten av det internasjonale epilepsiforbundet, en jury og publikum. Ouch. Og også denne dagen vi skulle få prisen.

Rørende historier
Dagen var kommet og nervene begynte og komme, og dagens plan var stram. Det var frokost klokken 08:30 forlate hotellet med taxi 09:20, finne backstage rommet og levere i fra oss presentasjonene som skulle være klokken 13, disse måtte være levert inn 2 timer før. Klokken 11-12:30 var det generalprøve på selve utdelingen og klokken 13 var det presentasjon. Det var så utrolig inspirerende og sitte og høre på de andre og deres historie. Jeg må si jeg ble litt rørt av mange, og bare det at jeg fikk lov å være en del av denne gruppen og bli kjent med dem, få høre deres historie og hvordan de gjør ting og hvor de kommer fra, inspirerte meg bare enda mer.

Klokken 19:00 var det velkomstseremoni og utdeling av alle prisene. Selvfølgelig begynte jeg å grine her å IGJEN, men igjen så var det utrolig nydelig sermoni med utdeling av våre priser, masse taler og utdeling av sosial pris, forsker pris osv. Nydelig.

Takketalen
Så var det ingenting på agendaen før den 25. juni da det var lunsj med presidenten av det amerikanske epilepsiforbundet. Det var også foredrag, og vi snakket litt om hva vi vill skal skje i fremtiden og hvor er vi nå internasjonalt. Det var og utdeling av diplom hvor vi plutselig skulle holde en takke tale. Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å unnlate å snakke om sommerleiren som jeg går glipp av og hvor mye jeg savner alle der under den talen og igjen ble det litt tårer.