Et juleeventyr

Det var en gang en ti år gammel gutt som skulle opptre som en av museungene i Musevisa på skolen sin. Gutten måtte øve og øve i over en uke, for Musevisa har ni vers må vite! Guttens foreldre måtte hjelpe til, for en museunge må jo få skikkelige ører og en fin hale.

I syv dager jobbet hele familien sammen for at gutten skulle lære seg alle versene, og huske på rollen sin, for rollen var viktig, og det var mye å huske på!

Så kom dagen, alt var klart, og gutten satte seg på skolebussen med julestemning i kroppen. Ører og hale lå klare på skolen og ventet på han.

Så sa det plutselig «pang» i hodet på gutten. Det begynte å lyne og tordne høyt inni kroppen hans. For av og til får gutten besøk av et slags troll, dette trollet heter «Epilepsi» (Egentlig er det ikke et troll da, men mammaen til gutten synes alle eventyr bør ha med et troll eller to...).

Samtidig som det lynte og tordnet i guttens hode, så satt det to voksne juleengler og mange små englebarn på bussen, og de skjønte at noe måtte gjøres. De stanset bussen, satte på blinkende julelys, passet godt på gutten og ringte til mammaen. Hun kjørte etter, så fort hun kunne, men ikke over fartsgrensa må vite!

Da hun kom fram til den blinkende julebussen, hadde lynet og tordnet gitt seg, gutten sovnet og julefreden senket seg i bussen. Gutten sov og sov, han sov nesten hele den lange veien til skolen, med trygge voksne juleengler og mammaen som kjørte bak bussen. De kjørte langt om lenge og lenger enn langt. Da de endelig kom fram, så gikk gutten med museørene og halen sin ut på den store scenen. I salen satt mammaen med pysjbukse. Hun hadde ikke engang pusset tenner om morgenen, hun, for når epilepsitrollet kommer på besøk, ja, da er det gutten som er viktigst for henne.

Da Musevisa satte i gang, så sto mammaens verden stille et øyeblikk. Da var epilepsitrollet og pysjbuksa glemt for noen minutter. Akkurat da var de voksne juleenglene, som av og til egentlig jobber på skolen, de søte små museungene, en nydelig musebestemor og en stor potet det aller fineste i hele verden. Akkurat der og da.

Takk.