Hjelp oss å bli bedre

Norsk Epilepsiforbund ønsker å være en best mulig organisasjon for alle som har en tilknytning til epilepsi – både deg som har epilepsi, er pårørende eller fagperson.

Vi ønsker derfor å spørre både deg som er medlem, og deg som ikke er medlem, om hvordan du opplever Norsk Epilepsiforbund.

Undersøkelsen er anonym og tar ca. 3-4 minutter å gjennomføre.

På forhånd takk! Dine tilbakemeldinger er svært viktig for oss!

Klikk her for å gå til undersøkelsen

Tatoveringen min minner meg på å respektere at ikke alle er på samme sted i livet, samt at våre anfallssituasjoner kan være vidt forskjellige. Foto: Privat

Slik bevarer jeg humøret under sykehusopphold

Sinne, tristhet og trøtthet; det er energiene jeg pleier å kjenne på når jeg kommer inn på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Vi påvirkes alle sammen av energiene rundt oss, samme om de er positive eller negative. Så hva skal da til for å skape mer positivitet på dette sterile, hvite stedet? Jo, noen må rett og slett ta på seg jobben som gledesspreder!

Yogamatte, strikketøy og bøker
En innrømmelse: Over halvparten av tingene jeg pleier å ha med meg er ting som gjør at jeg har det fint, ikke klær som jeg trenger. En av tingene som gir meg glede og ro i livet er yoga, så da pleier min yogamatte å få lov til å være med meg på sykehustur. Både strikketøy, bøker og arbeid er med som koselig tidsfordriv. For min del gjør noen av tingene hjemmefra oppholdet mitt på SSE lettere.

Fysisk aktivitet
Gjennom å fokusere på ting som er godt for kroppen, så føler jeg meg mye sunnere og lettere til sinns. Jeg sliter en del med depresjon, og min beste medisin mot tunge tanker er å gå på tur. SSE jobber for å holde oss pasienter i aktivitet, både med turer i gruppe og gymtimer. Naturen gir meg den samme følelsen som jeg får når jeg står på yogamatten; fullstendig indre ro.

Nei takk til egen TV
En sykepleier spurte meg en gang om jeg syntes at SSE skulle investere i en TV til hvert rom, og da svarte jeg: «Da hadde det sosiale livet her på avdeling 1 tatt kvelden, så absolutt nei». Vennene du blir kjent med i oppholdsrommene er de som skal få deg gjennom oppholdet ditt, og i en sånn situasjon trenger vi hverandre. Du skulle kanskje tro at du måtte be dine venner hjemmefra om å komme på besøk, men på SSE finner du garantert venner i fleng som du kan snakke og le med.

Tur, legesnakk og tårer
Så hva kan jeg bidra med for å hjelpe meg selv og andre gjennom sykehusoppholdet? For min egen del prøver jeg å være vennlig og omsorgsfull. Jeg har en tatovering med to små ord; «be kind», som minner meg på å respektere at ikke alle er på samme sted i livet, samt at våre anfallssituasjoner kan være vidt forskjellige. I likhet med alle andre har jeg ofte dårlige dager, og da er det godt å ha noen å snakke med, både familie og venner, som virkelig skjønner hva du går igjennom. Det har skjedd meg flere ganger at jeg har hørt: «Vi ser helst at du er her i to uker til», og hver gang det skjer kjenner jeg at det er vanskelig å holde tilbake tårene.

Nå har min anfallssituasjon forverret seg, og dermed vil nevrologene på SSE at jeg skal flytte inn der for to nye uker. Jeg kommer til å pakke med meg alt fra yogamatte, til bøker og strikketøy denne gangen også. Og klær, selvfølgelig!

 

Skrevet av Noor Larsen

Les flere blogginnlegg
Share Share Share

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS