Skrevet av: Mette EstepKategori: DiettDato: 02.08.2018
Ketogen diett er en medisinsk behandling som man aldri skal starte med alene da det skaper endringer i kroppen som bør følges opp av lege med kompetanse. Mette Estep har gått på dietten i mange år og presenterer sine erfaringer i hverdagslivet og kommer med tips til andre som går på ketogen diett, under oppsyn av en behandler.
De to vanskeligste faktorene med ketogen diett (egentlig to sider av samme sak) er at:
veldig få vet hva det innebærer
det er vanskelig å få tak i ketogen mat laget av andre.
Punkt nummer to gjør at det blir en stor utfordring å spise hurtigmat når man er på vei fra A til B, spise på restaurant, ta for seg på besøk hos andre eller reise på ferie.
Punkt nummer en gjør at andre enten kan være veldig velmenende og forslå masse som er veldig, veldig galt eller så skjønner de ikke konsekvensene av å spise masse karbohydrater når man vanligvis er i ketose og kan bli irritert fordi du ”er så vanskelig hele tiden”. Det er heller ikke noen god følelse.
(Det siste der opplever jeg ytterst sjelden, jeg føler egentlig at det er mest forståelse og beundring for det vi gjør og det vi oppnår, de gangene jeg blir spurt og forklarer hva diettbehandling innebærer.)
Uansett, jeg har litt erfaring, jeg reiser mye og er mye på farten, så jeg har en del strategier for å ikke sprekke. Kanskje jeg spiser litt mer enn mine tilmålte 10-20 gram karbohydrater en dag, men aldri noe med sukker i eller vanlig brød, aldri en porsjon nudler eller ris eller pasta.
Her er noen av argumentene for å sprekke, og noen måter å takle dem på.
Det er så komplisert, jeg klarer ikke å følge dietten
Det er veldig individuelt hvor vanskelig man syns det er, men jeg vil råde folk til å være strukturert og ha strenge rutiner fra dag én når det gjelder mengden fett og karbohydrater, så kan man heller moderere etter hvert. Mye fett, minimalt med karbohydrater, det er viktigst. Alt det andre med å spise riktig type fett, husk å få i seg nok av ditt og nok av datt, det kan fort bli komplisert, særlig i begynnelsen. Ikke gjør det for vanskelig for deg selv. Jeg fant følgende i egen logg fra da jeg prøvde å kutte ut alle meieriprodukter for å se om det hadde enda bedre effekt (det hadde ikke det, forresten):
”I går stirret jeg i kjøleskapet i flere minutter uten å ha noe lyst til å spise og endte opp med å spise usaltede nøtter til middag. Jeg er lei av å lage egne måltider ingen andre spiser og lage mat til resten av familien som ikke jeg kan røre.”
Hovedrådene er:
Ikke gjør matlagingen for komplisert.
Bruk få ingredienser, gjør det enklere.
Bruk gjerne litt tid på at det skal se godt ut, det er synd å falle av lasset fordi man føler seg utafor og fristet av det de andre spiser
Vi prøver å bygge opp måltidene slik at jeg kan spiser hele eller deler av det de andre spiser. Middager bygges opp rundt rene kjøtt- eller fiskprodukter, med saus og grønnsaker. Mens de andre spiser pasta, poteter, brød eller ris til har jeg en eller annen fettstuet grønnsak til og ekstra saus. Eller jeg har ris-, pasta-, brød- eller potetsubstitutt.
Umotiverte dager – ”åååhh jeg orker ikke den jævla dietten i dag”
Det kan være lett å fristes til en sprekk på umotiverte dager, der man ikke gidder å styre med egen versjon av alt mulig. Da er det fint å ha ferdige porsjoner i kjøleskap eller fryser. Derfor lager jeg ofte store porsjoner hvis jeg først lager en gryterett, en god salat eller suppe. Så fordeler jeg i porsjoner, ferdig målt og veid slik at jeg har en korrekt middag/lunsj klar. Feit mat holder seg lenge. På de dårlige dagene er det utrolig greit å trekke en porsjon lasagne, butter chicken curry, fiskegrateng, fårikål eller fiskesuppe ut av fryseren.
Når man skal på besøk til noen
Jeg syns det var best å spise hjemme mens jeg ennå måtte måle og veie alt. Hvis man blir invitert eller skal besøke noen hjelper å være forberedt, det vil si ha med noe selv som er målt og vei i porsjon, i tilfelle det skal spises eller drikkes og man enten må takke nei eller må unngå store deler av det som serveres. Folk har stor forståelse for det. Når jeg blir invitert hjem til noen, ringer jeg og spør hva de serverer. Hvis det ikke passer dietten, kan jeg kanskje ta med noe liknende. Dette er ikke noe å være flau over, en vert ønsker at alle gjester skal trives. Om sommeren har det ofte vært skalldyr og grillmat, da har jeg sørget for å ta med avokadoer, majonesbasert salat og annet fett som kan bidra. Jeg har heller ikke opplevd at noen takker nei til at jeg tar med meg en glutenfri og sukkerfri kake som kan supplere kake/dessert-bord.
Hvordan klarer man å følge dietten på ferie og på restaurant?
Dette er kanskje den største utfordringen. "Kan jeg spise noe som helst, jeg aner ikke hva som er i det som ligger på tallerkenen min". En ting er å kunne plukke vekk det man ikke skal ha. En helt annen ting er å kunne få nok fett.
Først: Når jeg er ute på korte og lange reiser har jeg fettkilder med i veska, nesten uansett hva jeg skal. Det kan være en pose nøtter, småpakninger av majones og smør, en avokado eller en flaske med høyfettdrikk, som Fresubin shots eller Calogen. Det er for å alltid ha tilgang på nok fett.
Det er spesielt nyttig på lange reisedager, uten tilgang på butikk eller valgfri meny (for eksempel på flyreiser som også inkluderer timesvis på flyplasser). Da blir man kanskje servert brødmat med pålegg. Rull pålegget sammen, ha på majonesen fra veska og fyll på med litt nøtter. Dropp brødet. Det samme med varmretter som serveres: Pill vekk karbohydratene, behold protein (kjøtt, fisk og ost) og grønne grønnsaker, legg til fett. Norwegian selger forresten tapasbrett – hurra for det.
Det samme gjelder på restauranter, jeg ringer på forhånd eller sjekker menyen på nett. Det er dessverre komplisert å gå på pizza/pasta-restuaranter og på flere asiatiske steder med nuddel-og risretter. Det kan også være mye sukker/karbohydrater i sauser også, for eksempel i indisk og kinesisk mat. Men mange steder serverer de salater og har ikke noe problem med at man bestiller ekstra olje eller dressing for å få mer fett. Jeg har også god erfaring med å be om å få ris/poteter/brød byttet ut med en halv avokado.
På a la carte restauranter er min erfaring at forretter ofte er passe i størrelse og uten karbohydratrike ingredienser. Jeg har bestilt det flere ganger mens de andre spiser hovedrett. Det er ikke flaut å be om å få bytte ut ingredienser. På julebord og anledninger der alle får en valgt meny, har jeg ringt på forhånd og bedt om endret dessert, for eksempel får jeg oster, mens de andre gomler kake. Vi har også valgt å spise på steder med buffet, og kanskje det aller beste: tapasrestauranter - der er det alltid noe for meg. På sushirestauranter bestiller jeg sashimi (bare den rå fisken), og ber om wasabimajones og avokado ved siden av.
Mange elementer ved dietten er etter hvert blitt supertrendy og kjent for flere. Det finnes restauranter som kjører lavkarboalternativer, som tilbyr sukkerfritt og valgfritt tilbehør. Du kan be om å få en hamburger ”naked” – da kommer den uten brød. Ikke tenk på dietten som en begrenset, trist versjon av det andre kan spise, men som en godbit.
Når du skal ha gjester kan du også tenke på samme måten. Jeg opplever at hvis jeg syns noe er kjempegodt, da liker ofte andre det også.
Så var det ferier, det er også litt komplisert til tider, særlig hvis du skal utenlands og ikke kjenner utvalget språket og skal finne ut av utvalget i butikken eller bestille på restaurant.
Det krever en del planlegging, men er absolutt mulig.
Ta med bakverk med lavt karboinnhold. På hoteller er det gjerne frokostbuffet, da trenger du bare ha med en brødskive, så finner du alltids pålegg, samme hvis du bor i leilighet selvsagt, da er det bare å kjøpe pålegg i butikken. Det klarer du. Eller ta med komplett bakverk som ostepai eller matmuffins.
Avokado og nøtter kjenner du igjen i alle land.
Husk småpakninger av smør, majones, dressinger, søtning og kanskje fett pålegg som sukkerfri makrell i tomat. Jeg har reist på ferier med en haug sånne og lagt dem i kjøleskapet på hotell/feriested ved ankomst og bare tatt med dagsrasjoner. Hvis det er varmt: Unngå ost og annet som blir klissete og svett og fettete.
Å lese næringsinnhold på produkter på andre språk krever litt trening, og anbefales ikke hvis du ikke vet hvordan de gjør det der du er. Noen regner karbohydratinnholdet per 100 gram, andre regner per porsjon, og det kan variere veldig. Noen tar med fiber, andre ikke, noen skiller mellom sukker og andre karbohydrater og så videre.
På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.
