Opplevelsen av å ha følt seg ekskludert på grunn av epilepsien kan ha mye å si for om unge fullfører videregående. Foto: wavebreakmedia/Shutterstock.com

Ny forskning: Hvorfor dropper unge med epilepsi ut av videregående?

– Vi har sett på hva som øker risikoen for drop out fra videregående hos unge med epilepsi, forteller forsker, lege og daglig leder av EpilepsiNett Marte Roa Syvertsen. Og trodde du det var anfallshyppigheten eller alvorlighetsgraden av epilepsien som hadde mest å si, så tok du feil.

EpilepsiNett er et nasjonalt og tverrfaglig ekspertnettverk som består av den beste epilepsikompetansen i landet. EpilepsiNett skal overføre kompetanse fra ekspertene på epilepsifeltet til de som jobber med ungdom som har epilepsi. Målet er at flere ungdommer skal fullføre skole og utdanning. Da er det viktig å finne ut hvorfor en del ikke gjør det.

Ekskludering hadde mest å si
Det var 137 deltagere studien, i alderen 19-40 år. Alle deltagerne hadde en generalisert epilepsi. De fleste hadde juvenil myoklonusepilepsi (JME), som er en epilepsitype der man fungerer bra intellektuelt. Det er den typen epilepsi som er litt usynlig, man har anfallene, men fungerer greit ellers. Det var et viktig poeng for forskerne, at denne gruppen hadde «bare» epilepsi, ikke flere stigma.

– Vi registrerte om pasientene hadde begynt på videregående uten å fullføre, og så så vi på en del faktorer for å sjekke hvilke av dem som påvirket mest om du hadde gjennomført videregående eller ikke, forteller Syvertsen. – Vi spurte om de hadde anfall fortsatt, om de brukte flere enn ett medikament, om de hadde hatt GTK-anfall siste år, om de hadde behandlingsresistent epilepsi, om de hadde hatt vanskelige forhold hjemme, om de var opptatt av å holde epilepsien hemmelig, og hvorvidt de selv hadde følt seg ekskludert på grunn av diagnosen. Så satte vi det opp i en matematisk modell for å se hva som påvirket mest.

Og det som slo ut mest var om deltagerne hadde følt seg ekskludert på grunn av epilepsien.
– Skåren var på 14,5 her. Hvis du på et tidspunkt hadde følt deg ekskludert, var det altså 14,5 ganger så sannsynlig at du ikke fullførte videregående. Vanligvis er en skår på 1,5 mye, så dette synes vi var veldig mye, sier Syvertsen.

Et grunnleggende menneskelig behov
Ifølge Syvertsen finnes det lite studier som har undersøkt dette. Men en tidligere NAV-studie har funnet at de som hadde opplevd mobbing, hadde høyere risiko for å falle utenfor i arbeidslivet.

I 2019 avla Syvertsen doktorgrad om JME, også kalt ungdomsepilepsi, og hun har hatt mange samtaler med ungdom. Likevel er hun litt overrasket over funnene i denne studien.

– Jeg trodde det med anfallshyppighet og medikamentresistens skulle ha mer å si. Men det overrasker meg ikke så veldig at det å ikke bli sett og hørt har mye å si. Det å føle seg inkludert, sett og hørt er et grunnleggende menneskelig behov.

Basert på denne undersøkelsen mener Marte Syvertsen og hennes kollegaer at det å få bukt med stigma knyttet til epilepsi, ser ut til å være like viktig som anfallskontroll når det gjelder utdanning og livskvalitet. Foto: Privat

Kan gjelde flere kroniske sykdommer
Syvertsen mener dette er viktige funn fordi de sier noe om hva som virkelig betyr noe når du er ungdom, nemlig å høre til.
– Det er viktig for alle mennesker, men i ungdomsårene er det behovet mye sterkere, og det finnes det mye forskning som viser. Dessuten tenker jeg at disse resultatene kan være overførbare til andre kroniske sykdommer.

Basert på denne undersøkelsen mener Syvertsen og hennes kollegaer at det å få bukt med stigma knyttet til epilepsi, ser ut til å være like viktig som anfallskontroll når det gjelder utdanning og livskvalitet.

Viktig med åpenhet og dialog
– Har du noen råd til unge med epilepsi som føler seg utestengt eller som er redde for å bli utestengt?
– Det er de med de laveste skuldrene som har det best. Prøv å ha et avslappet forhold til ting, og tenk at det er ikke noe å skamme seg over. Åpenhet og dialog er viktig. Hvis man ikke forholder seg til ting og fornekter det, da blir det mye større. Prøv å ta det som det er. Jeg vet det er lett for meg å si, og jeg har forståelse for at det er kjempevanskelig og at man opplever utrygghet og usikkerhet. Det er her EpilepsiNett skal bidra så man ikke skal føle seg alene og misforstått.

I mai i år lanserte Epilepsiforbundet en liten film som skal hjelpe ungdom å fortelle andre om sin epilepsi. Filmen heter «Det jeg skulle ønske du visste», og er to minutter lang. Du finner den på Epilepsiforbundets YouTube-kanal

Søk kunnskap
– Har du noen råd til lærere, klassekamerater og foreldre når det gjelder å inkludere barn og unge med epilepsi?
– Det går bra. Det går an å ringe og ta telefoner både til foreldrene og helsepersonell hvis det blir krise. Det er et apparat rundt for å støtte. Hvis man får det tett på seg, for eksempel i et skolemiljø, så søk litt kunnskap, slik at du vet hva du skal gjøre hvis det kommet et anfall. Det er ikke noe hokuspokus, egentlig. Det handler om å beholde roen. Og i de aller fleste tilfellene går anfallene over av seg selv uten at du gjør noe som helst. Kunnskap motvirker angst og stigma, og på nettsidene til Norsk Epilepsiforbund finnes mye god informasjon.

Større fokus på trygging
– Vil disse resultatene påvirke arbeidet til EpilepsiNett?
– Ja! Min jobb er å henvende meg til helsesykepleiere for å trygge dem og unngå usikkerhet angående epilepsi. Og denne studien leder oss mot hvor vi bør ha fokus, det er på trygging, for å unngå at de med epilepsi blir utestengt. Og vi vil at EpilepsiNett skal være et sted hvor folk kan henvende seg for å få råd hvis de er usikre. Vi vil også gjerne at folk følger oss i sosiale medier. Der skriver vi mye om norsk forskning innen epilepsi.

Syvertsen kan også fortelle at EpilepsiNett planlegger en nasjonal studie, som skal ledes fra Haukeland sykehus i Bergen.
– Der vil vi hente inn bredt med registerdata fra nasjonale registre som pasientregistre, reseptregistre og Statistisk Sentralbyrå, som går på skole og utdanning, og se på i veldig stor skala hva som påvirker om folk har gjennomført videregående eller ikke. Dette vi har gjennomført nå tenker jeg på som en pilotstudie som gir oss et lite hint om hvor vi bør lete videre.

– Er det noen svakheter ved denne studien?
– Det er ikke en perfekt studie. Det var 137 deltagere, og det er ikke så veldig mange. Det handlet også om å huske tilbake flere år, så det kan være noen feilkilder her. Men det gir en indikasjon på hvor vi skal kikke og hva vi skal jobbe med.

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS