Hjelp oss å bli bedre

Norsk Epilepsiforbund ønsker å være en best mulig organisasjon for alle som har en tilknytning til epilepsi – både deg som har epilepsi, er pårørende eller fagperson.

Vi ønsker derfor å spørre både deg som er medlem, og deg som ikke er medlem, om hvordan du opplever Norsk Epilepsiforbund.

Undersøkelsen er anonym og tar ca. 3-4 minutter å gjennomføre.

På forhånd takk! Dine tilbakemeldinger er svært viktig for oss!

Klikk her for å gå til undersøkelsen

Nærbilde av ansiktet til en ung kvinne

Silje Holt Jahr planlegger å ta en doktorgrad på dette prosjektet, og mener at det er et mål å kunne forutsi hvilke pasienter som utvikler epilepsi etter et hjerneslag og hvordan denne epilepsien arter seg, for å kunne gi bedre oppfølging av denne pasientgruppen og best mulig behandling. Foto: Privat

Skal forske på epilepsi etter hjerneslag

29.10.2019

Forskere ved Akershus universitetssykehus skal snart i gang med et spennende forskningsprosjekt for å finne ut mer om forekomst av epilepsi etter hjerneslag, samt risikofaktorer for dette. Prosjektet er støttet av Epilepsiforbundets forskningsfond, som i år har delt ut 450.000 kroner til seks epilepsirelaterte forskningsprosjekter.

Silje Holt Jahr, lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), er stipendiat ved Universitetet i Oslo og planlegger å ta en doktorgrad på prosjektet.
– Vi vil finne ut hvor hyppig epileptiske anfall forekommer etter hjerneslag, hvordan epilepsien arter seg, og om vi kan finne predisponerende faktorer som kan forutsi om pasienten er i risikosonen for å utvikle epilepsi etter et hjerneslag, forteller Jahr.

Verdens største pasientpopulasjon?
I Norge får ca. 12.000 personer hjerneslag hvert år. Faren for hjerneslag øker med alderen, og med en befolkning som både blir større og eldre, forventes antall tilfeller av hjerneslag å øke med årene. Epilepsi oppstått etter 60 års alder er oftest forårsaket av hjerneslag.

– Det er gjort en del studier på dette tidligere, men det vi satser på nå er at vi ved å kombinere data fra Ahus og Haukeland universitetssykehus får en veldig stor pasientpopulasjon – en av de største på verdensbasis – rundt dette temaet, forteller Jahr.
Ahus og Haukeland universitetssykehus har de største nevrologiske avdelingene i landet. Ca. 20 prosent av Norges befolkning sogner til de to sykehusene.

Har du lyst å støtte epilepsiforskning? Hvis du melder deg inn som familiemedlem, går hele kontingenten til Epilepsiforbundets forskningsfond. Hvis du ikke vil være medlem, kan du isteden gi et enkeltbidrag.

Skal gjennomgå pasientjournaler
Forskerne skal gjennomgå pasientjournaler fra 2004 til 2017, både på Ahus og Haukeland. De skal se på alle pasientene som har fått hjerneslag og som er registrert med epileptisk anfall i etterkant. 

– Vi vil gå gjennom alle journalene og gjøre statistiske analyser, og sammenligne med tidligere studier som er gjort på området, forteller Jahr. – Vi håper vi vil kunne si noe nyttig om forekomst og hvilke pasienter som er i risikosonen for å utvikle epilepsi etter hjerneslag.
Jahr forklarer at det er et mål å kunne forutsi hvilke pasienter som utvikler epilepsi og hvordan denne epilepsien arter seg, for å kunne gi bedre oppfølging av denne pasientgruppen og optimalisere behandlingen.

Les også:
Skal forske på foreldres helsekompetanse
Kvinner med epilepsi mer utsatt for vold
Forskere vil finne ut mer om Dravet syndrom

Varierende grad av forekomst
Tidligere studier viser svært varierende forekomst av epilepsi etter hjerneslag, fra 3 til 30 prosent. Ifølge Jahr er det fordi man har sett på ulike undergrupper av slagpasientene. Risikoen for å få et epileptisk anfall er størst det første året etter hjerneslaget, men forblir forhøyet sju år etter slaget.

– Hvorfor er det viktig å finne ut mer om dette?
– Det er viktig med tanke på at hjerneslag er en hyppig diagnose og vanligste årsaken til alvorlig funksjonsnedsettelse. Og siden epilepsi er en av følgetilstandene, er det viktig for både helsevesenet og helsepolitikere å få vite mer om dette, slik at de kan planlegge helsetjenester for denne gruppen. Og så er det viktig for den enkelte pasient at de får nok informasjon og at man kan hjelpe dem på best mulig måte, sier Jahr.
Forskerne planlegger å starte opp med prosjektet på nyåret.

Her kan du se alle prosjektene som har fått støtte fra Epilepsiforbundets forskningsfond i år.

 

 

Bidra til epilepsiforskning

Med støtte fra medlemmene gir vi hvert år midler til forskning innenfor epilepsi.
Hjelp oss å fremme viktig forskning.

Bli medlem

Share Share Share

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS