Hjelp oss å bli bedre

Norsk Epilepsiforbund ønsker å være en best mulig organisasjon for alle som har en tilknytning til epilepsi – både deg som har epilepsi, er pårørende eller fagperson.

Vi ønsker derfor å spørre både deg som er medlem, og deg som ikke er medlem, om hvordan du opplever Norsk Epilepsiforbund.

Undersøkelsen er anonym og tar ca. 3-4 minutter å gjennomføre.

På forhånd takk! Dine tilbakemeldinger er svært viktig for oss!

Klikk her for å gå til undersøkelsen

Ung mannlig smilende lege i hvit frakk på et rotete kontor

Toni Christoph Berger jobber som lege på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, og er doktorgradsstipendiat på dette prosjektet som er del av et større EU-støttet nettverk. Foto: Rikshospitalet/ Kjell Heuser

Forskere vil finne ut hvordan epilepsi oppstår

04.12.2019

En gruppe forskere ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hvordan epilepsi oppstår og hvordan den utvikler seg. Prosjektet er støttet av Norsk Epilepsiforbunds forskningsfond.

– Selv om mange av de forandringene som skjer i hjernen ved epilepsi er kjente, skjønner man enda ikke hva som ligger til grunn for dem og hva som setter dem i gang, sier Toni Christoph Berger. Han jobber som lege på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, og er doktorgradsstipendiat på dette prosjektet som er del av et større EU-støttet nettverk.
– Det store temaet for denne forskningen er epileptogenese, som handler om hvordan epilepsien oppstår og hvordan den utvikler seg, forteller Berger. Han mener at en bedre forståelse av dette er nødvendig for på sikt å kunne bidra til bedre medikamenter som ikke bare demper anfallene, men også forhindrer eller demper utviklingen av epilepsien.

Fellestrekk
Nå er det jo en kjent sak at epilepsi kan skyldes veldig mange ulike ting, alt fra hjerneslag, traumatiske hodeskader, feberkramper og fødselskomplikasjoner, for å nevne noen. Men likevel kan det være noen fellestrekk som går igjen, spesielt i den tiden som går fra skaden skjer og frem til epilepsien debuterer. Det er disse fellestrekkene Berger og kollegene leter etter.
– Fellestrekket for all epilepsi er overaktivering av nevrale nettverk i hjernen, og at dempingen av nevronene ikke fungerer som den skal, sier Berger. – Vi forsker på en type celler som heter astrocytter, og som betyr stjerneceller fordi de er stjerneformede. De kan aktivt snakke med nevronene.
– Betyr det at de kan påvirke nevronene når de går berserk?
– Det er mye som tyder på det, ja.

Har du lyst å støtte epilepsiforskning? Hvis du melder deg inn som familiemedlem, går hele kontingenten til Epilepsiforbundets forskningsfond. Hvis du ikke vil være medlem, kan du isteden gi et enkeltbidrag. 

Studerer epilepsi hos mus
Berger og kollegene bruker musemodeller for å finne ut hva som skjer i hjernen i forbindelse med epilepsi.
– Vi bruker musemodeller som simulerer de samme celleforandringene som mennesker har når det gjelder temporallappsepilepsi. Det er den mest vanlige formen for fokal epilepsi hos voksne, forklarer Berger. Det kan være anfall i form av for eksempel smatting, metallsmak i munnen, eller ukontrollerte bevegelser i et bein eller en arm, oftest med redusert bevissthet. Første anfall kommer som regel hos unge voksne, hos enkelte med bakgrunn i feberkramper eller hodetraumer.

Berger og hans forskerkolleger sprøyter først en liten mengde av en aktiverende substans inn i hjernen til musene, som gjør at de senere utvikler epilepsi, samtidig som de ellers er friske og utvikler seg normalt.
– Etter injeksjonen får de først ett epileptisk anfall, og så er det ca. en ukes pause uten anfall. Da antar vi at det skjer noe i hjernen deres som gjør at de får epilepsi. Dette er den såkalte epileptogenesen. Etter en uke får de nye anfall, og disse anfallene kommer oftere og oftere, forteller Berger.
Forskerne sjekker musene etter 1 time, etter 24 timer og etter 3 måneder, for å se hva som skjer med de ulike celletypene i hjernen deres på de ulike tidspunktene.
– Vi vil forstå hva som skjer og i hvilken celletype det skjer noe. Vi tar også blodprøve fra musene ved disse tre tidspunktene for å prøve å finne en markør for epilepsiutvikling, forteller Berger.

Les også:
Skal forske på epilepsi etter hjerneskade
Kvinner med epilepsi mer utsatt for vold
Skal forske på foreldres helsekompetanse
Forskere vil finne ut mer om Dravet syndrom
Skal forske på epilepsi etter hjerneslag

Utvikling av bedre medikamenter
– Hvorfor er det viktig å finne ut mer om dette?
– Vi håper at det på sikt vil være mulig å si hvem som for eksempel etter en komplisert feberkrampe som barn eller etter en hodeskade er i fare for å utvikle epilepsi senere i livet, slik at vi kan gjøre noe med det i forkant. Altså rett og slett forebygge epilepsi, forklarer Berger. – De to store målene for prosjektet vårt er for det første å finne en markør i blodet som kan forutse risiko for epilepsi senere i livet, og for det andre å få en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen i de forskjellige hjernecelletypene under epileptogenesen. På den måten kan forskningen vår forhåpentlig bidra til å utvikle bedre medikamenter mot epilepsi, og kanskje til og med hindre utvikling av eller endog kurere epilepsi.

Berger understreker at de også må teste dette på mennesker, og at det er en lang vei fra mus til menneske.
– Men vi må jo starte et sted.
– Hvor langt har dere kommet i prosjektet?
– Vi er ferdige med første del, som er undersøkelsene etter 24 timer, og har akkurat fått godkjent en artikkel om dette i det internasjonale tidsskriftet PLOS One.

 

Bidra til epilepsiforskning

Med støtte fra medlemmene gir vi hvert år midler til forskning innenfor epilepsi.
Hjelp oss å fremme viktig forskning.

Bli medlem

Share Share Share

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av Imaker AS